– Vi mangler det store bildet; Hva er egentlig sykepleien? Det er ikke bare vasking og hjelp til grunnleggende behov. Mange vet nok ikke hvor stort felt det er, og derfor hvor viktig det er med både kvinner og menn, sier sykepleierstudent Stefan Avila (24) fra Kristiansand.

– Jeg hadde aldri tenkt å jobbe innen helse og omsorgssektoren

KRSby møter Stefan (24), Vetle (23) og Mats (23) på Universitetet i Agder (UiA). De er som menn kraftig underrepresentert som sykepleierstudenter.

– Stefan: – Jeg skulle egentlig bli byggingeniør. Så kom jeg inn på sanitet i Forsvaret, og da endret retningen seg helt. Da ville jeg jobbe innenfor akutt i helsevesenet. Det var en helomvending, jeg har aldri hatt noen tanker om det før.

– Mats: – Jeg har tenkt siden jeg var liten at jeg vil jobbe innen helse- og sosialsektoren. Jeg tok fagbrev som helsefagarbeider, og sykepleie etterpå.

– Vetle: – Jeg hadde aldri tenkt å jobbe innen helse og omsorgssektoren. Det var veldig tilfeldig. Jeg jobbet på sykehuset som anleggsgartner, hvor jeg kom litt i kontakt med pasienter. Jeg fant ut at jeg er veldig glad i å være med- og prate med folk. I tillegg drev jeg med idrett før, så interessen for anatomi, fysiologi, skader og rehabilitering var en faktor som spilte inn.

Har innført kjønnspoeng for menn

På sykepleierstudiet i 2017 gikk det 903 studenter. Av disse var 130 menn, som tilsvarer 14 prosent. Og om en knapp måned går søknadsfristen ut for høyere utdanning.

UiA ønsket å gjøre noe med den skjeve kjønnsfordelingen. De har nå innført tilleggspoeng for menn som søker sykepleierstudiet. Det betyr at menn får lagt til 0,2 ekstrapoeng til snittet sitt.

Guttene har flere tanker rundt hvorfor kjønnsfordelingen er så skjev når det kommer til omsorgsyrker.

– Vetle: – Innen bygg og anlegg har det alltid vært mannlige forbilder, men i sykepleien er det få å se opp til. Jeg tror også at folk tenker det ikke er nok utfordringer i sykepleien, noe som kan henge sammen med at det før var lavt karaktersnitt for å komme inn. I tillegg har det vært lite fokus på menns muligheter innen helse- og omsorgsfag gjennom skolegangen.

De to andre er enige, og legger til hvor viktig det er å være bevisst på hvordan det snakkes om et yrke.

– Stefan: – Det snakkes mye om at mange drar fra yrket og dårlige lønninger. Det er jo positivt ment ved at de ønsker å presse lønningene opp, men jeg tror det gjør at mange tenker negativt om den yrkesveien.

– Mats: – Det handler mye om hvordan yrket blir omtalt. Man snakker om at sykepleiere jobber «på bakken». Det er veldig negativt ladet, da sier man jo at de er på bunnen av rangstigen. Få vil velge et yrke som har en sånn nedsnakkingskultur. Det kan skremme mange.

Skjev kjønnsfordeling i arbeidslivet

Mats går siste året på bachelor og de to andre er på andreåret. På studiet har de merket lite til at de er få menn, fordi foreleserne er flinke til å sette dem i samme gruppe. Gjennom praksis og ekstrajobber har de derimot merket kjønnsforskjellen.

– Vetle: – Vi er ettertraktet og det er gøy. Som mann har du mange muligheter, og vi blir sett veldig tydelig i praksis og jobb.

– Stefan: – Ute i praksis merker du det ved at du kan være eneste mann på en gruppe med førti personer. Da er det vanskeligere å føle seg som en del av fellesskapet, fordi vi naturlig har ulike interesser. De prøver, for de har lyst til å ha flere menn inn, men det er vanskelig når de ikke vet hva som interesserer oss.

De to andre nikker.

– Vetle: – Jeg kjenner meg igjen i det, lunsjen kan av og til bli litt symøte-stemning. Det er veldig morsomt og interessant å høre på, og du lærer deg å tilpasse deg arbeidsmiljøet du kommer i. Av og til kan man føle seg litt ensom, hvis interessene dine er idrett, sykling og jakt, og så kommer man på en praksisplass hvor de snakker om middagsselskaper og bryllupsplanlegging, hehe.

Begge kjønn representert på jobb er positivt for pasientene

De har alle tre merket at pasienter setter stor pris på at det er ansatte av begge kjønn på jobb.

– Vetle: – Jeg har opplevd at pasienter synes det er vanskelig å ha en dialog med sykepleiere, fordi det var preget av kvinnelige interesser. Så de synes det var veldig positivt.

– Mats: – Det går andre veien og. Jeg har opplevd at spesielt damer i eldreomsorgen absolutt nekter å få hjelp av en mann. De har et veldig gammelt syn på kjønnsroller. Mann og sykepleier klaffer ikke helt, og de ønsker ikke å få hjelp i dusjen av en mann for eksempel.

– Hvordan takler dere det?

– Mats: – Da må du hente en kvinne, eller prøver å overtale de om at du ikke er farlig og bare vil gjøre en jobb.

– Stefan: – Det handler mye om tillit, det er noe du må fortjene. Det er jo fordi det fortsatt er så pass få menn ute, at det ikke er vanlig. Hvis du kommer inn under huden på de, er det helt greit. Da har det ikke noe å si om du er mann eller kvinne, det handler om å føle seg komfortabel.

– Vetle: – Jeg har av og til inntrykk av at det krever litt mer av mannlige sykepleierstudenter å få tillit hos enkelte pasienter. Det kan både være hos kvinner og menn, fordi de er vant med å få omsorg fra en kvinne. Men hvis du bygger opp en tillit og respekt over tid, og gjør det du kan, går det som regel bra.

– Stefan: – Ja, det krever absolutt mer. Da er det viktig å ta det til inspirasjon og ikke la det trekke deg ned.

Lite fokus på gutter og helsefag

Leder for fakultetet for helse- og idrettsvitenskap ved UiA, Anders Wickstrøm Andersen, forteller at han kommer rett fra et møte med en ungdomsskole. Temaet var hvorfor det snakkes så lite om gutters muligheter innen helsefag.

– Guttene på ungdomsskolen sa det selv; hvorfor får ikke vi noe tilbud innen helse? Det er litt pinlig, men samtidig et viktig poeng. Det skal vi prøve å legge opp til ved å vise hva vi har, sier Andersen.

Han sier at det i flere år har vært fokus på jenter, teknologi og realfag, men ikke gutter og helsefag.

– Utfordringen har vært at det har vært noe mindre synlig eller akseptabelt for menn å velge omsorgsyrker, så vi må jobbe for å gjøre det mer vanlig.

Andersen forteller videre at universitetet er begeistret for den nye ordningen med kjønnspoeng.

– Vi håper at det vil gi utslag i flere mannlige sykepleierstudenter. Vi har sett på tidligere opptak for å se hva det ville betydd da, og det ville økt antallet mannlige studenter. Fra cirka fjorten prosent menn nå, til rundt tjue.

– Gjør universitetet andre tiltak for å trekke flere menn til å velge sykepleierstudiet?

– Ja, jeg har fått ordre fra universitetsstyret om at alle studiene ved UiA skal ha minimum 30 prosent av det underrepresenterte kjønn innen 2020. Det er ambisiøst, men vi som fakultet må gjøre det vi kan.

I tillegg til UiA, fikk også Lovisenberg diakonale høgskole i Oslo nå innført kjønnspoeng for menn på sykepleierstudiet.

Ønsker å bli «helsebror»

De tre UiA-studentene har ulike framtidsplaner. Drømmen til Vetle er å bli alpin redningsmann, Mats ønsker å bli en av få «helsebrødre» og Stefan vil jobbe innen akutten. Etter de startet på studiet, har spesielt Vetle endret litt tankegang.

– Vetle: – Når du har begynt å studere så ser du hvor mange muligheter du har. Jeg har lyst til å prøve å få til så mye som mulig.

De tre studentene tror at innføringen av kjønnspoeng kan bidra til at flere menn velger sykepleierstudiet. Men det alene er ikke nok.

– Mats: – Det må informeres om at sykepleie er en mulighet også for menn mye tidligere, kanskje allerede i barnehagen. Og foreldre burde oppmuntre hvis sønnen vil bli sykepleier.

– Vetle: – Jeg er veldig på det med mannlige forbilder. Man kan ha mannlige interesser, og samtidig være sykepleier. Og tidlig informasjon om alle mulighetene innen sykepleien.

– Hvorfor er det så viktig at flere menn velger omsorgsyrker?

– Vetle: – Et mangfold på arbeidsplasser og på universitetet tenker jeg er viktig. Menn kan ha et annet perspektiv og innfallsvinkel på hvordan man møter- og behandler folk enn kvinner. For noen kan det være godt å ha mannlige figurer i nærheten i kritiske eller vonde situasjoner.

Mats og Stefan er helt enige.

– Stefan: – For å nå alle de ulike pasientene med ulike behov, så trengs både gutter og jenter fordi de har ulike egenskaper.