Aktuelt

Å bo i verdens fattigste land – noe for deg?

Å være gjest i et av verdens fattigste land får oss til å reflektere over livet hjemme i Kristiansand. Her er Ingvild sine tanker

Oppdatert:
  • Venner Deler
Det har vært masse sterke inntrykk de siste ukene. Lurer på om jeg kunne bodd i slummen, Alle foto: Martin Litwicki

Ofte syntes jeg det er lettest å dra ned gardinene og ignorere alt det triste og fæle som skjer der ute i verden. Det er faktisk nødvendig for meg hvis jeg skal kunne fungere i hverdagen.

Jeg er kanskje oversensitiv, men hvis jeg hele tiden skulle tatt inn alle inntrykk og sette følelsene i spill hver gang jeg ser noen som lider hadde jeg ikke klart å fungere.

Kanskje det er flere av dere der hjemme som kan kjenne seg igjen i dette.

LES MER:

Har du glemt å lese saken Tove skrev om kvinnene i Bangladesh?

Venner_Deler_Dag_9-91 Ingvild og Tove sammen med barn i slummen

I dag tenker jeg litt annerledes. Hjertet mitt blør og roper etter å hjelpe menneskene her nede. Mange har det så fælt uten å egentlig vite at de har det fælt. Eller vent. Feil formulert. Sett ut i fra mine øynene har de det fælt.

De kjenner ikke til hva denne verden har å by på. Livet i landsbyen er kanskje det eneste de kjenner til.

Jentene skal lære å sy, lage mat, for så å gifte seg. De mangler kunnskaper om så å si alt, vet ikke noe om rettigheter og er bundet til strenge tradisjoner.

Venner_deler_dag_4-6 Masse hjerter til disse

Vi traff ei dame i dag fra en lavkastefamilie som har lært seg å sy. Hun tjener cirka 30 kroner per dag.

Huset hennes er i en trang bakgate i slummen og hun har kun ett rom som er til hennes del av storfamilien. Alle deler seng og det er kun et gardin som skiller huset fra gateplan.

Sadikur, vår gode venn her nede spurte meg om jeg kunne levd slik. Aldri tenkte jeg, men det er jo fordi jeg har et annet utgangspunkt – en annen bakgrunn.

Hvilken glede man finner midt i slummen Hvilken glede man finner midt i slummen

Det er vanskelig å tenke seg at verden er så annerledes for to mennesker født på samme jord. Vi er jo begge like mye mennesker og like mye verdt.

Vi har bare ulikt utgangspunkt. Akkurat som om jeg var heldig og trakk den lengste tråden.

Om ikke lenge skal jeg tilbake til realiteten. Tilbake til hverdagen. Jeg kan jo ikke sitte hjemme å ha dårlig samvittighet fordi jeg kjøper Lambi dorull istedenfor en grov First price-rull. Eller burde jeg det?

Jeg kan jo ikke sitte hjemme å ha dårlig samvittighet fordi jeg kjøper Lambi dorull istedenfor en grov First price-rull. Eller burde jeg det?

Alt handler om perspektiv. Hvilket perspektiv har jeg på livet? Bruker jeg mitt liv til å fremme meg selv og mine behov, eller ser jeg på mine midler som en styrke til å kunne hjelpe andre?

Far og datter. Far og datter.

Disse tankene følte jeg for å dele med dere i dag. Tiden her nede har fått meg til å tenke over hva jeg har og hvilke muligheter jeg har fått. Jeg er heldig.

Venner_Deler_Dag_9-93 Takket være hjelp fra Kristiansand får jenter i slummen blant annet undervisning om kvinners rettigheter!
Venner_Deler_Dag_9-108 Vi har lært så mye disse ukene som vi vil ta med oss hjem til Kristiansand
Her besøker vi en familie på 15. Huset er laget av leire og alle dyrene (kuer, høner etc.) hadde også sin plass inni huset. Fy søren. Det går ikke ann å sammenlikne dette med hjemme. Her besøker vi en familie på 15. Huset er laget av leire og alle dyrene (kuer, høner etc.) hadde også sin plass inni huset. Fy søren. Det går ikke an å sammenlikne dette med hjemme.
LES MER:

Her er ti bildet som garantert får deg til å smile

Publisert:
Oppdatert:

Slik er livet i et av verdens fattigste land

Tre unge kristiansandere reiste i høst til Kristiansands vennskapsby Rajshahi i Bangladesh for å bli kjent med menneskene som bor i et av verdens fattigste land. Det ga dem et nytt perspektiv på livet. De blogget underveis på KRSby. Her er historien deres!

Oppdatert: