Hva er en samtykkelov?

En samtykkelov innebærer at alle parter må gi klart samtykke til sex. Loven innebærer at man må være helt sikker på at den man har sex med, også har lyst på sex.

Nøyaktig hva ordlyden i Norges samtykkelov blir, vet vi ikke helt enda. Men det er forventet at den også vil gjelde for parforhold.

• Følg Byas på Instagram!

Når får vi en samtykkelov?

Regjeringen vil utrede hvordan det kan innføres en endring i straffeloven slik at ordlyden speiler at seksuell omgang uten samtykke er forbudt og definert som voldtekt.

De vil også legge frem forslag om å gjøre denne endringen. Justisminister Emilie Enger Mehl sa til NRK i januar at hun ikke kan slå fast når en slik lov kan komme på plass i Norge.

Straffelovsrådet, som skal vurdere alle endringer i straffeloven, leverer sin innstilling i desember i år. Det vil derfor ta flere år før en slik lov kan vedtas.

Les også:

• Ønsker samtykkelov: – Et «nei» er i realiteten ikke nok
• Spørsmålet om samtykkelov engasjerer: – Overbevist om at dette ikke vil bedre statistikken

Hvilken effekt vil samtykkeloven kunne ha?

Norge er det siste landet i Skandinavia som innfører samtykkelov.

Dette skriver regjeringen at de vil gjøre før 2025:

I Danmark steg antallet voldtektsanmeldelser markant i 2021, etter at loven trådte i kraft i januar samme år.

I Sverige har loven gitt 75 prosent flere voldtektsdommer etter at den ble innført fra juli i 2018.

Hos begge våre skandinaviske naboer er en viktig del av ordlyden i lovgivningen at det ikke skal være nødvendig å si «nei», og at passivitet ikke skal kunne tolkes som samtykke.

I Danmark er hensikten med loven å sikre retten til seksuell selvbestemmelse. Den danske definisjonen skal sende et tydelig signal om at voldtekt ikke handler om en plikt til å si fra, men at det derimot skal være den initiativtakende part sitt ansvar å sikre at den andre part har samtykket til samleie.

I Sverige defineres samtykke ut ifra hvorvidt det er gitt samtykke med et «ja» gjennom ord eller handling. Taushet skal altså ikke tolkes som samtykke, og det man må heller ikke ha sagt «nei» for at samtykke skal være brutt.

Det svenske Brottsförebyggande rådet har konkludert med at loven har en tydelig effekt, selv om den bare har vært i kraft i noen få år.

I Norge viser tall fra politiet at det i 2019 ble det registrert 6756 seksuallovbrudd, hvorav 1991 (29 %) var voldtektssaker.

Antall anmeldte seksuallovbrudds- og voldtektssaker var henholdsvis 15 og 12 % lavere enn i 2018.

Nedgangen skyldes blant annet at det ble anmeldt færre store sakskomplekser som gjaldt seksuallovbrudd over internett, sammenliknet med 2018.