– Nå har vi tre ganger så stor kapasitet som vi hadde for tre år siden, sier Bjarte Halvorsen, gründer og daglig leder av Salikatt Bryggeri AS.

Bryggeriet satte sitt første brygg i 2016. Etter to år med underskudd, dukket de grønne tallene opp i fjorårets regnskap.

Derfor har Halvorsen god grunn til å være litt «fjåge» (i godt humør), noe som også er navnet på bestselgeren til bryggeriet fra Hillevåg i Stavanger.

– Vi er alltid litt bakpå. Samtidig som jeg må prøve å holde oversikt over hva som er utsolgt, er det også viktig å ikke bli fastlåst til noen få øltyper. Vi vil vokse, men i vårt eget tempo, sier Halvorsen.

• Følg Byas.no på Instagram!

Han brygget hjemme i ti år før han startet opp Salikatt. Siddisen er egentlig utdannet maskiningeniør fra NTNU i Trondheim, men hobbyen ble altoppslukende.

LES OGSÅ:

• Salikatt! Stavanger får nytt bryggeri
• Salikatt får åpne bryggeriutsalg

Da han og kona flyttet fra bartebyen i 2014, solgte paret et hus med en pen gevinst. Alle pengene, 1,1 millioner kroner, ble satt av til øleventyret. I tillegg solgte ekteparet unna andre personlige eiendeler, kun bunaden til kona ble spart.

– Vi hadde vel ingenting, unntatt den bunaden, som var verdt over 15.000 kroner i huset, mimrer Halvorsen.

– Hvorfor gjorde dere dette?

– Dersom vi ikke hadde gjort det, så hadde vi angret på det. Jeg tenker at det er viktigere å være i et arbeidsliv som man synes er kjekt. Det var ikke penger som motiverte oss heller. Da hadde det vært bedre om vi var ansatt et annet sted, sier Halvorsen og ler.

Yeast + east = sant

For Halvorsen i Salikatt var hobbyen en lidenskap. Lidenskapen ble til en jobb. Slik var det også for australieren Craig Norman, som i 2017 startet opp Yeastside Brewing Company AS med kompisen John Gunnar Vedøy.

Yeastside, fordi bryggeriet ligger i østre bydel av Stavanger og en av ingrediensene er yeast (gjær).

Norman kom til Norge for ti år siden, den gang gjennom IT-bransjen.

– Selskapet mitt solgte software til Telenor, men jeg pleier å si at jeg gikk fra API til IPA, sier Norman og ler.

Hjemme i Australia hadde han brygget siden han var 17 år gammel. At dette på sikt skulle bli en business på andre siden av jordkloden, hadde han ingen planer om.

Siden oppstarten har Yeastside produsert 66 ulike typer øl. Norman elsker å eksperimentere med forskjellige smaker.

I det siste har han prøvd seg mye fram med kirsebær, bringebær og blåbær, men akkurat nå jobber han med en hylleblomst-saison.

– Alle de forskjellige øltypene har ikke vært en «home run». Samtidig er eksperimentering med forskjellige smaker årsaken til at jeg begynte å brygge øl, så jeg vil alltid fortsette å prøve meg fram, sier han.

Norman forklarer at det etter hvert har gått opp for duoen hvor viktig det også er å ha et par faste innslag på ølmenyen. Skal bryggeriet bruke penger på eksperimentere med nye øl, må det også komme penger inn.

– 2019 blir veldig viktig for oss, i år er det «make it or break it». Vi ønsker selvsagt å holde det gående, men vi må også tjene penger, sier Norman.

Gårdsbryggeriet

I 2013 sto fem kompiser bøyd over ei gryte på 25 liter. De brygget øl samtidig som de leste oppskriften og tilsatte ekstrakt kjøpt på Europris.

Det var den spede begynnelsen på Jåttå Gårdsbryggeri, som ved årsskiftet fikk to nye øltanker på 2500 liter inn i bryggeriet sitt.

LES OGSÅ:

• Hva får du når en rørlegger, en elektriker og en tømrer vil ha en ny hobby? Et bryggeri
• Nå får Jåttå Gårdsbryggeri eget bryggeriutsalg

– Målet vårt var egentlig å få ølet inn på Hinna Bistro, kanskje en bar eller to. Ikke at vi skulle inn i butikkhyllene til Coop. Men så balla det egentlig bare på seg, sier medgründer Kristoffer Fossmark.

Naturligvis er hovedgeskjeften ølbrygging, men gårdsbryggeriet arrangerer også private ølsmakinger, i tillegg sår de egne råvarer som brukes i produksjonen - som blant annet gresskar, kål, nepe og humle.

– Det er dette som er fordelen vår, vi har flere bein å stå på. Alle pengene som kommer inn, om det er fra ølsalg eller ølsmaking, går rett tilbake til bryggeriet slik at vi kan vokse ytterligere, sier Fossmark.

At bryggeriet vokste seg større og større, førte til at hobbyen ble mer seriøs. Da ble de fem bryggekompisene redusert til tre. I dag har Jåttå Gårdsbryggeri to hovedaksjonærer, i tillegg til en medeier. Alle har ordinære jobber ved siden av driften av bryggeriet.

– Hvis vi hadde visst hvor mange timer vi kom til å bruke på dette og hvor mye penger det ville koste, så er det ikke sikkert vi hadde startet i det hele tatt, sier daglig leder Marius Marthinsen og smiler.

Han anslår at alle har gått inn med rundt en halv million hver. Nå ser Marthinsen og Fossmark på muligheten for å ha en fast ansatt.

– Vi nærmer oss en fulltidsstilling, vi må bare tørre å ta det valget. Dersom noen skal være her på fulltid, må vi ta ut lønn. Da forsvinner penger som kunne blitt brukt til å bygge opp bedriften ytterligere, sier Marthinsen.

– Vi har et mål om å selge øl utenfor Rogaland. Tanken var aldri å tjene masse penger, men dersom vi skal tjene penger på dette, har vi sett at vi trenger flere utsalgssteder enn Hinna Bistro, sier Fossmark og ler.

Blant de største

Noen som absolutt har klart å vokse utenfor Rogaland, er Lervig. De er uten tvil byens største bryggeri. I fjor brygget Lervig to millioner liter øl, ca halvparten ble sendt ut av landet. I årets første måned ble 60 prosent eksportert til utlandet.

Det hele begynte i 2003. Ringnes tok over Tou Bryggeri som var siddisens lokale øl. Produksjonen ble flyttet til Oslo, folk var forbanna. Ut av frustrasjonen dukket et nytt lokalt bryggeri opp. Lervig var født.

– Vi prøver vel egentlig å komme oss litt bort fra den gamle historien om at vi er et protestbryggeri. Vi ble til fordi det var interesse for lokalt øl, men årsaken til at vi lever i dag, er fordi vi har klart å omstille oss til å lage håndverksøl, sier daglig leder Anders Kleinstrup.

IPA, APA, NEIPA, Pale ale og stouts. Lista over forskjellige øltyper er lang. I dag har Lervig 20 øl i sortimentet sitt, da har vi ikke en gang tatt med sesongbryggene. Lervig ble opprinnelig etablert som et pilsnerbryggeri, men etter at bryggerimester Mike Murphy tok over kontrollen i 2010, kom det ene håndverksølet etter det andre.

– Man snakker gjerne om tidsperioden før og etter Mike Murphy kom. Det andre ølet han lagde var Lucky Jack, det er fortsatt flaggskipet vårt, sier Kleinstrup.

LES OGSÅ:

• Lervig-eierne solgte halve bryggeriet - dro inn over 100 millioner
• Lervig vokste med 10 millioner i fjor: Satser stort på nytt blendery i Ledaal Park

En av Stavangers rikeste menn, Kristoffer Stensrud, har holdt Lervig flytende siden oppstarten i 2003. I 2014 hadde han investert til sammen 60 millioner kroner i bryggeriet, og i 2015 gikk Lervig med sitt første overskudd. Siden den gang har bedriften økt både overskuddet og inntektene år for år.

Lervig sender mye av ølet sitt til Italia og Tyskland, men også Storbritannia og de andre nordiske landene er glade i Lervig-ølet.

– Vi er stolte av å være fra Stavanger, men i dag er vi forbi det lokale stadiet. Vi er nasjonale og skal være et av Norges mest kjente øl, sier Kleinstrup.