– Dette er jo min lille baby, sier daglig leder ved tatoveringsstudioet, Angelika Zborecka.

Livet er ofte fullt av tilfeldigheter. Historien om 27-åringen fra Polen og Syv Synder Studio i Laugemannsgata i Stavanger sentrum, er ikke et unntak.

• Følg Byas på Facebook!

– En utrolig historie

Hun jobbet ved et tatoveringsstudio i Szczecin vest i Polen. En av kundene hennes var bosatt i Stavanger.

Hun snakket mer enn hun tatoverte, noe som gjorde at den kjekke herremannen måtte komme tilbake for en ny runde i tatoveringsstolen. Praten fortsatte, de holdt kontakten, til slutt pakket hun sammen nål og blekk og flyttet til oljebyen.

Hun hadde en gjesteopptreden ved et annet studio i Stavanger. Arbeidet ble godt likt og Zborecka fikk tilbud om fast jobb.

Der traff hun Anja Tholo. De to kollegene ble raskt gode venner, og de bestemte seg for å starte opp noe sammen. Tilfeldigvis gikk de forbi de gamle lokalene til Lille Vinkel Sko, samme dag som huseier skulle legge ut lokalet på Finn.

– Det er en utrolig historie. Fra hvordan vi møttes til det som skjer nå. Det er gjerne helt tilfeldig, men jeg håper og tror at dette er et tegn på at det er sånn det skal være, sier Tholo.

Synder og tatoveringer

Mens livet har vært fulle av tilfeldigheter, er derimot studioet nøye planlagt. Det hele skal være litt mer innbydende og avslappende.

En rosa sofa, en kaffemaskin i hjørnet og et lokale dekorert med flere grønne planter.

– Vi ønsker å vise at tatoveringer ikke er skummelt. Det skal være mulig å komme inn her, føle seg avslappa og bli bedre kjent med oss, sier 27-åringen.

– Og navnet, Syv Synder?

– Vi er veldig religiøse i Polen, selv om det aldri var noe for meg. Jeg og mamma diskuterte en gang de sju dødssyndene, som tar for seg ting vi ikke trenger, men som vi ønsker oss sterkt. Sånn er det blant annet med tatoveringer, sier Zborecka.

– Skjebnen

Hovmod, grådighet, begjær, misunnelse, fråtseri, vrede og latskap.

Dette er de syv dødssyndene, men de står dårlig i stil til hva de to venninnene nå holder på med. Du får ikke et tatoveringsstudio opp på beina med hverken latskap, hovmod eller grådighet.

Hadde bare «tilfeldighet» vært en dødssynd, så hadde det vært midt i blinken.

Eller...?

– Jeg kaller det heller skjebnen, sier Zborecka.