Havanna badeland: «Vi ønsker oss tilbake, men spørsmålet er om det er spesielt lurt?»

KOMMENTAR: Når lokale rim-knekter lager bængers om klorvannet som bølget i fjor, blir jeg nostalgisk og vimsete – og litt betenkt.

Fredrik Brimsø har også gode minner fra Havanna badeland, men hadde han dratt tilbake? Neppe.
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over fire år gammel

Først som sist: Dette er ikke en kritikk av låten «Havanna (Splash). Det er snarere noen velformulerte ord i etterpåklokskapens tegn.

Vi Siddiser er en mimrete rase. Var noe ansett som bra en gang, så holder det ofte mål om man forflytter oss en generasjon eller tre frem i tid. Mods høres like mye ut som noe som er påmeldt i MGP Jr nå som det var da nødrimets teppe falt tidlig på åtti-tallet. Men hvem selger ut stadion med promille og allsangfaktor på «ein, to, tri, fir, fem»? Jo, det er Mods.

Kidsa går med FILA-genser og knappebukse fra Adidas. Gamle suksesser gjenoppstår, samme hvor mye estetisk forfall det medbringer. Nåde oss alle om potteklippen havner på dagsorden igjen. Da tror jeg vi risikerer at menneskerasen dør ut i mangel på sexappeal.

Da en del av oss var i gangetabell-alderen, så fikk vi besøkt Havanna badeland en gang og to i året helt til det ble flaut. Minnene sitter i. Plaske, plaske, svindyr is, ufrivillig spagat på bassengkanten, blødning fra lilletå, magesug i tunnelen og nasking av smågodt på Megaen mens vi ventet på at storesøster som nettopp hadde fått lappen skulle hente oss med russebilen.

Og gode minner gjør godt. Du verden.

Det vi husker av Havanna er de gode tingene, og for å si det på godt stavangersk, så er nå det ei lokka. Men før vi hopper på nostalgi-toget og nekter å gå av før endestasjonen, som heter «Realiteten», så må noen harde sannheter på bordet:

1. Havanna Badeland hadde en god start, men gikk konkurs.
2. Flere ganger.
3. Vannet var «graaavskjede»

Dette er selvsagt ikke et forsøk på å drukne ettermælet til badelandet. Au contraire. Men jf. arbeidskontrakten min skal jeg prøve å være objektiv.

Det var aldeles festlig å være på Havanna. Men siden jungelens lov styrer næringslivet, så tok vi våre siste svømmetak ved inngangen til romerbadet i 2007. Konsensusen er at vi ønsker oss tilbake, men spørsmålet er om det er spesielt lurt?

Ja, ref. at det vi vaket rundt i ikke akkurat kan beskrives som sanitært, for eksempel...

Nicolai «VIXXN» Ludvigsen og Daniel «Dan Lesler» Takvam har laget en låt om minnene fra Havanna badeland.

Nostalgi, gjerne definert som fortids-sentimentalitet, er en vakker fjør i hatten. Uten minne, ingen progresjon. Om vi går en liten mannsalder tilbake i tid, ble nostalgi gjerne definert som en form for hjemlengsel og en sykdom som kunne være direkte dødelig om den ikke ble tatt hånd om. Vi har heldigvis blitt bedre på både badeland-fronten og de store psykologiske frågorna siden den gang.

Nostalgi er en form for kapital, men det som blir frarøvet oss fordufter stort sett for en annen vesentlig form for gashe: kroner. Enten det er plaskeland, Absolute music 17 eller Huset med det rare i, så forsvinner aktualiteten når de røde tallene kommer ridende.

Det betyr derimot ikke at vi skal slette det fra minnet vårt som en vårlig blackout i taxi-køen.

Så om det er stemning for det, så er det er bare å starte spleiselag og få Havanna tilbake i sin edleste form. Gratis badehette og svømmebriller med ekstra gnikke-sår til de åtti første. Aqua kan spille på åpningsfesten og Tande P kan dele ut Bugg og Kræsj pink på vei inn i garderoben.

Eeeeeller: Vi tar minnene med oss og beveger oss videre.

Flere kommentarer fra BYAS:

Publisert: