Klokka har akkurat passert 01.00 natt til søndag. De leier hverandre, holder rundt hverandre, ler, smiler og prater om de fine øyeblikkene.

Landaas, Nicolaisen, Torsnes og Sjøen trasker bort mot shuttlebussen. De har pakket seg godt inn i ytterjakkene, slik at etternavnene nederst på parkasen krummer seg rundt midjen.

Russen skal hjem, det skal bli godt.

• Følg Byas på Facebook!

Sultne, trøtte og slitne

– Fellesskapet! Det å bli kjent med andre og dele alle opplevelsene, det har vært helt fantastisk, sier Frida Lervik fra Odda.

Hun og to andre venner hviler kroppen inntil et gjerde ved bussholdeplassen. Stemmen er hes, kroppen er sliten, men smilet sitter løst.

• LES OGSÅ: Landstreffet har en egen «verstingliste» over russebussene

– Jeg var litt syk før jeg kom hit. Det har vel ikke akkurat blitt bedre, innrømmer hun.

Idet bussen setter kursen mot Sandnes, utgjør alle stemmene om bord kun en lett summing. Leddbussen lukter litt gammel fest, men det er ingen som skriker, skåler, knuffer eller gråter.

Tiden står stille på vei inn til byen. Noen lar bare blikket vandre ut i nattemørket, andre hviler øynene på den korte bussturen. Det er både kjipt og fint at festen er slutt.

– Nå er vi leie og slitne. Egentlig vil jeg bare være alene, sier Tiril Hansen.

– Jeg er litt mer gira. Jeg er nok litt overtrøtt og har mest lyst på potetgull, sier venninna Tina Oshaug.

De har tatt turen til Ålgård fra Vesterålen. Hansen forteller at hun har gledet seg til russetreffet i ett år. Nå er det plutselig over, men hun klarer ikke å være lei seg av den grunn.

– Plassen vi kommer fra er ikke stor. Å være her med så mange russ samtidig, og oppleve alt det her sammen, det har vært en herlig følelse, sier Hansen.

Eksemplarisk oppførsel

Russen ruller inn på Ruten i Sandnes. Her er det busskifte for festivalgjengere som skal videre til Stavanger.

Noen som har fulgt ekstra godt med på lass etter lass med russ som har gått gjennom hjertet av Sandnes denne natta, er to natteravner.

– Det er ganske utrolig. Vi har stått her siden halv ett og russen har oppført seg eksemplarisk. Tross det store antallet, har de vært stille og rolige, sier natteravn Anders Øglænd til Byas rett før klokka 02.00.

Foran dem står i overkant av 100 russ og venter på neste buss.

– Det er nok mer bråk i taxikøen i Stavanger, sier natteravn-kollega Christian Thorsen med et smil.

I Kongeparken har russen fått oppleve 40 konserter, lydanlegg har gått på full guffe. Dansing, drikking og aktiviteter. Til og med 19-åringer blir slitne av sånt.

– Ja, vi er ganske slitne. Vi ga alt på LS, sier Sune Reksen, som nettopp har gitt kompis Sondre Haugen en stor klem.

– Vi la fra oss energien på LS. Det tror jeg Stavanger synes er like greit, sier Haugen og ler.

– Minner for livet

Shuttlebussene har gått i ett siden russefestivalen startet på fredag. 14.500 russ har besøkt Kongeparken og Landstreffet. Mange sover på hoteller i både Sandnes, Sola og Stavanger.

De fleste tar bussen hjem, men noen trøtte øyne speider også etter 02.13-toget retning Stavanger fra Skeiene stasjon.

– Jeg er sliten, jeg er kald og jeg har vondt overalt, men det har vært verdt det, sier Lisa-Marie Huber, som er på vei til Stavanger med to andre russevenninner.

Togvogna er varmere enn gressmatta foran Parkscenen. Summingen av toget på vei nordover er definitivt lavere enn bassen fra alle russebussene på Landstreffet.

– Det har vært helt syre. Du blir sliten i hodet av sånt, sier hun.

– Men hva sitter dere igjen med etter en slik helg?

– Du sitter igjen med minner for livet, sier Huber.

– Og alle har vært så snille med hverandre, sier Amalie Fredriksen.

– Ja, alle på festivalen har noe til felles. Det gjør opplevelsen helt spesiell, sier Huber.

– En form for fellesskap, rett og slett?

– Ja, men det er greit at det er slutt også. Nå kan jeg endelig sove, sier Fredriksen.

MER FRA BYAS: