Mablis har i skrivende stund inneholdt mye musikk som vel med letthet kan kalles pop.

Melodiøst, pent, flinkt og deler av det, like søtt som en tre-pakning med smurfegodt.

Enter: NAG.

Følg Byas.no på Facebook!

• Få tilgang til gode rabatter og fordeler - helt gratis. Bli med i Byas Kompis!
• Visste du at vi også dekker festivalen direkte? Her får du alt om det som skjer i Vålandskogen.
• Fikk du ikke med deg bildene fra fredagen? Her er bildegalleriet fra festivalens første dag.

Ètt ord: adrenalin. Deilig.

NAG spiller musikken som dine foreldre ba deg skru ned (og/eller vokse fra), og de spiller den drivende godt.

Det vræles, cymbalene knuser som en glass-dekket atombombe, og det er så herlig frekt og fylt av energi at man kan ikke annet enn å gynge med.

Flere og flere møter i BYAS-teltet for å spørre (eller rope) pent om ørepropper.

Så mange at i dette sekund er det tomt. (Slapp av, det kommer mer).

For en festival med mange lokale navn på plakaten, er NAG den bunnsolide x-faktoren som rekker det over-melodiøse og det sentimentale en powerchord-brekkende langefinger.

Som bandet selv sier fra scenen; «det er ubehagelig musikk, men det er kjekt at dere kommer likevel!».

Ja, folk kommer. Og det har bandet gjort seg fortjent til.

Mens desibel-nivået føles små-nifst i presseteltet, skal det godt gjøres å gjøre annet enn å takke Mablis for bookingen, og ikke minst; trioen på Bajas-scenen for at den ungdommelige opprørskheten vender tilbake for fullt på plenen.

Ingen grunn til å bære nag – dette låter fett.

Vi tar gjerne et band eller to til i denne sjangeren på Mablis 2018.