Oxford, Cambridge, Harvard, Stanford...

Navnene er kjent over hele verden. Noen av klodens smarteste hoder har gått på disse universitetene.

Mytene og fordommene er mange. For de fleste av oss er en studieplass ved et slikt universitetet en fjern drøm.

Statsministere, nobelprisvinnere, kongelige, eksepsjonelle forfattere og matematikere har gått i Oxford-gangene. Og en 23-åring fra Stavanger.

– Jeg tenkte som alle andre, hvordan blir dette her? Kommer jeg til å klare meg? Men folk er ganske vanlige, sier Hallvard Holte og ler.

Følg Byas.no på Facebook!

• Få tilgang til gode rabatter og fordeler i Stavanger og Sandnes - helt gratis. Bli med i Byas Kompis!

Tett oppfølging

I fjor ble Oxford kåret til det 5. beste universitetet i verden. I juni fullførte Holte en fireårig bachelorgrad, og det til toppkarakterer.

– Oxford er ikke et gjennomsnittlig engelsk universitet. Du kommer sammen med veldig motiverte studenter. Det krever mye av deg, men du blir også passet på, forteller 23-åringen.

Nei, prisvinnende professorer går ikke rundt og overvåker deg, men oppfølgingen kan være ganske ekstrem, sett med norske øyne.

En gang i uka må studentene ved Oxford gjennom en «tutorial». Da får du en leseliste, i tillegg til et spørsmål som skal besvares.

I løpet en uke skal du skrive et essay på 2000 ord, her skal du svare på spørsmålet du har fått. Annet skolearbeid og forelesninger kommer selvsagt i tillegg.

Svaret ditt skal du lese opp høyt foran en professor, gjerne med én eller to andre medstudenter til stede. Svaret diskuteres så i plenum.

– Dette kan være en professor som er verdensledende innenfor sitt fag, forteller Holte.

– Altså, når du gjør det på denne måten, må det være en stor sjanse for å lære masse, bli totalt slaktet, eller få masse ros?

– Ja, presset er stort, du har ikke så lyst til å bare kopiere noe fra Wikipedia, sier 23-åringen og ler.

Halvt år «fri»

Holte tok en utdanning i «Classics». Dette er en utdanning som gir han kunnskaper om gresk og romersk historie, språk og kultur.

Blant annet måtte 23-åringen lære seg latin.

– I ett fag var pensum 100 sider med latin. Eksamensoppgaven var å oversette én av disse 100 sidene. Vi visste selvsagt ikke hvilken side vi skulle oversette på forhånd, sier Holte.

– Hvor mye tid brukte du på skolearbeid?

– Det gikk med en fem, seks timer til dagen. Det gjelder å være ekstremt konsekvent, og det ble jobbing både i helger og ferier, sier 23-åringen.

I motsetning til høyere utdanning i Norge, er det tre i stedet for to semestre ved Oxford.

Det er intensiv undervisning i åtte uker av gangen. Dette betyr at studentene ved Oxford har nærmere et halvt år «fri» hvert år.

– Så du er nødt til å være ganske selvstendig?

– Ja. Etter en ferie har vi noe som heter «collections». Da får vi utdelt en tidligere eksamensoppgave som vi må svare på. Derfor er du nødt til å lese i ferien også, fordi du vet at du har en stor test som venter på deg når du kommer tilbake igjen, sier Holte.

55 nordmenn

Det prestisjetunge universitetet mottar mange tusen søknader hvert år, men det er langt fra alle som får plass.

Kommunikasjonsavdelingen ved Oxford opplyser til Byas at universitetet i fjor hadde 23.000 studenter.

Nærmere 9900 av disse, 42 prosent av studentene, var internasjonale studenter fra 140 forskjellige land.

Flest studenter kommer til Oxford fra USA (1573). Videre følger Kina (1151), Tyskland (883), India (390) og Italia (385).

Ifølge Oxford var det 55 studenter fra Norge som studerte ved det engelske toppuniversitetet i fjor.

Høye krav

Holte forteller at han ganske tidlig bestemte seg for at han ville inn på Oxford. Han gikk IB-linja, International Baccalaureate, de siste to årene ved St. Olav videregående skole.

Her foregår undervisningen på engelsk, du får studiekompetanse, og er en internasjonalt anerkjent studieretning.

– 5,5 i snitt sier Oxford lite. IB-linja har derimot et karaktersystem som universitetet kjenner til, sier Holte.

Men det er ikke bare å slenge vitnemålet på bordet og spankulere inn på Oxford.

Utvelgelsen av de 23.000 studentene er litt av en prosess.

– Du må skrive en «personal statement». Et skriv du legger ved søknaden om hvorfor akkurat du vil inn på dette studiet, forteller Holte.

Dette kan tippe studietilbudet i din favør, selv om en motkandidat skulle ha bedre karakterer enn deg. Et slikt skriv gjelder alle universiteter i England.

– I tillegg måtte jeg sende inn et tidligere essay, gjennomføre en språktest og gå på intervju tre dager i strekk.

– Og dette gjør du helt frivillig?!

– Ha ha, ja. Når jeg først fikk sjansen, så måtte jeg prøve, sier Holte.

Bra CV

Han angrer ikke. Oxford-utdannelsen er gull verdt, mener 23-åringen.

– Det er en merkevare, folk har hørt om Oxford over hele verden, og det ser bra ut på en CV. Jeg har lært utrolig mye, sier Holte.

Selv om fristen for å søke høyere utdanning er ute for lengst i Norge, er det fullt mulig å søke seg inn til Oxford. Her går søknadsfristen ut 15. oktober.

– Hva er ditt råd til folk som ønsker å studere ved et eliteuniversitet?

– Det aller viktigste er å være genuint interessert i faget du ønsker å studere. Les om faget på forhånd, møt forberedt til intervjuet, referer gjerne til en bok du liker. IB-utdanning kan være et fortrinn, men trenger ikke være nødvendig, sier Holte og fortsetter:

– Ikke vær redd, kommer du inn er du mer enn smart nok, sier han.

– Det er bare å hoppe i det?

– Nettopp!

MER FRA BYAS: