Anmeldelse av La Piazza: Trist og smakløst

La Piazza sier selv at de tilbyr italiensk gourmet-mat i toppklasse. Det er ikke sant.

PÅ INNSIDEN: La Piazza holder til i Rosenkildehuset i sentrum.
Publisert: Publisert:

Totalkarakter: 2/6

iconDenne artikkelen er over åtte år gammel

Prisnivå

Forretter: kr. 105-125

Pasta: kr. 180-225

Pizza: kr. 165-190

Kjøtt/fisk: kr. 300-340

Dessert: ca kr. 100

LA PIAZZA, italiensk, Rosenkildetorget 1, 4005 Stavanger.

**LES OGSÅ:

Les også

Tango- og Fish & Cow-sjefen ga seg på dagen

Et vindusbord på La Piazza byr på en finfin utsikt over indre del av Vågen i Stavanger, med den staselige fontenen på plassen foran Rosenkildehuset i forgrunnen.

Det er i grunnen det beste jeg har å si om La Piazza, som reklamerer slik for seg selv: "La Piazza er en italiensk restaurant av ypperste klasse. Vi serverer mat som selv italienere kommer for å spise".

La meg begynne med å slå fast at dette ikke stemmer. Jeg har spist på italienske restauranter av ypperste klasse, blant annet i Roma, New York og London. La Piazza er ikke blant dem.

Skitten duk

Da vi ankom, var restauranten nesten tom, bare fire-fem av bordene var besatt. Vindusbordet vi fikk anvist av vår uttrykksløse kelner var utstyrt med en skitten tøyduk og en sånn papirduk som pleier å bli skiftet ut mellom hver bordsetning. Men vår papirduk var en veteran som hadde sett flere måltider passere.

Menyen er greit oppsatt, med antipasti, pasta, pizza og kjøtt- og fiskeretter, pluss desserter. Ledsagersken gikk for en italiensk antipasti-tallerken med parmaskinke, bøffelmozzarella og grillet paprika, mens jeg valgte erkeklassiske carpaccio, altså løvtynne skiver av oksefilet med parmesan.

Som hovedrett valgte vi hver vår pastarett, henholdsvis canneloni (pastarør fylt med kjøttsaus og gratinert i en ost- og fløtesaus), og tortellini, som er små pastaringer, servert med italiensk bacon (prosciutto) og steinsopp. Til dette en flaske av husets rødvin, en lett Valpolicella til 360 kroner.​

**LES OGSÅ:

Les også

Hos Egget er stilen casual, men maten Formel 1

ANTI-PASTI: Hard parmaskinke og liksom-svarte oliven.

Triste forretter

Forrettene ankom raskt. Carpaccioen var anrettet på et firkantet fat, dekket med skiver av parmesan som var for tykke, med ruccola-salat som manglet spenst og overlesset med en søtlig balsamico-sirup som totalt dominerte de sarte smakene av rått kjøtt og ost. I hvert hjørne av tallerkenen en kvart tomat, fullstendig malplassert.

Pepper fra kvern, som er et selvsagt følge til denne retten, var helt fraværende. På bordet sto i stedet en pepperbøsse inneholdende et stikkende, emment pulver som en gang kan ha vært pepper. Kjøttet var pregløst med enkelte seige trevler, som selvsagt skulle ha vært fjernet av kjøkkenet.

Antipasti-tallerkenen inneholdt parmaskinke som var hard og smakløs, grillet paprika som var ok, og små kuler av mozzarella som smakte greit, samt "svarte" oliven fra glass, som egentlig er vanlige grønne oliven som er farget svarte og smaker salt papp. Dette svømte i alt for mye olivenolje.

CANNELONI: Komplett mangel på smak i denne retten.

**LES OGSÅ:

Les også

Sandnes: Klarer de ta opp kampen mot pizzaen og kebaben?

Mektig og smakløst

Cannelonien kom rett fra ovnen og var boblende varm, men etter som retten ble avkjølt nok til ikke å skape brannskader i munnen, avslørte den en nokså komplett mangel på smak, der kjøttfyllet minnet mest om grynete kjøttdeig uten noen form for spenst eller snert.

Tortelliniene var isolert sett det beste ved måltidet, varme og riktig kokt, men igjen var sausen overraskende smakløs og ikke minst veldig mektig. Baconet var også stekt i overkant lenge, slik at det var nokså hardt og tørt. Steinsoppen var god, men sparsomt porsjonert.

STYR UNNA: For 1242 kroner kan du spise mye, mye bedre i Stavanger enn på La Piazza, mener anmelderen vår.

**LES OGSÅ:

Les også

Nytt Sabi-konsept: Hva med sushi av kobbunger?

Nesten uspiselig dessert

Kelneren, fortsatt med steinansikt, fjernet restene av måltidet og vi ba om dessertmenyen, Valget falt på panna cotta, nok en klassiker, samt sjokolademousse.

Begge dessertene ble servert i glass, toppet med krem som kom fra sprøyteflaske, og som derfor hadde begynt å falle samme umiddelbart. Rent bortsett fra at pisket krem ikke har noe på en panna cotta å gjøre, skapte smeltingen en ulekker suppe av smeltet melk oppå bringebær-pureen, som ikke var silt eller passert og derfor full av steiner. Nesten uspiselig.

Sjokolademoussen smakte som den man kjøper på pakke og lager selv, gjerne i forbindelse med barneselskaper.

Kaffe ble vi aldri tilbudt.

Regningen for to kom på 1242 kroner. Ikke steindyrt, men for samme sum kan du spise mye, mye bedre i Stavanger. Styr unna.

FLERE ANMELDELSER:

Publisert: