Bevaremegvel! Hva mer kan man ønske seg?
Her får du store porsjoner, glimrende mat, god vin og fabelaktig service.
- AV: Kine Hult
Totalkarakter: 5/6
Prisnivå:
Forretter: 115 - 135 kroner
Hovedretter: 279 - 335 kroner
Desserter: 75 -135 kroner
Småretter: 155 - 215 kroner
Lunsjretter: 155- 225
Bevaremegvel - fransk brasserie, Skagen 12, Stavanger.
\- Det ligner ikke deg å ikke spise opp desserten, kommenterte medspiseren.
Jeg pirket i den siste halvdelen av crème brûléen, og måtte noe motvillig gi ham rett. For ordens skyld: Det var på ingen måte desserten sin feil at kapasiteten i dessertmagen ikke var som den pleide. Men det kommer vi tilbake til.
Bevaremegvel i Skagen i Stavanger har holdt det gående i en årrekke. Restauranten består av en bardel og to restaurantdeler, samt selskapslokaler i kjelleren. I restaurantens indre gemakker er det dekket med hvite duker, mens delen som henger sammen med barområdet har et noe enklere preg. Interiøret er tydelig inspirert av parisiske brasserier, mens veggene er prydet av tegninger og bilder med en langt mer lokal profil.
Kveldsmenyen byr på fire forretter, fem hovedretter og fem desserter. I tillegg tilbys en dagens treretter som varierer fra dag til dag. Det finnes også egen lunsjmeny og en smårettmeny for de som ikke ønsker seg en full middag.
Valgets kvaler
Vi fikk et bord i den ytre delen av lokalet, og trivelige og oppmerksomme servitør var raskt på pletten med aperitiff, prosecco og Brooklyn pale ale fra fat, mens vi kikket på menyen. Til tross for at den ikke var spesielt lang, oppsto raskt valgets kvaler.
Medspiseren bestemte seg til slutt for blåskjell i kremet kraft smaksatt med safran, mens undertegnede valgte andelevermousse fra dagens treretter. Moussen var akkurat som den skulle: fet og luftig, og ble servert på toast med forfriskende eplemarmelade og ferske fikener. En kraftpakke som dette kan gjerne få følge av søte viner som sauternes, men den friske og syrlige rieslingen fra Müllen skapte en flott balanse og passet vel så bra. Vi var tross alt så vidt i gang med måltidet. Medspiserens blåskjell var akkurat som de skulle være, og den kremede sausen gikk godt sammen med den portugisiske alvarinhoen.
Undertegnedes skrei var noe av det nærmeste man kan komme en perfekt, rustikk middagsrett.
Digre porsjoner
Servitøren var såpass overbevisende i sin omtale av den faste menyens to fiskeretter, at vi ble nødt til å ta en av hver. Det var det ingen av oss som angret på. Undertegnedes skrei var noe av det nærmeste man kan komme en perfekt, rustikk middagsrett. Fast, flaket fisk, nydelig, mektig potetpuré overstrødd med hjemmelaget potetchips, balsamicobakt, karamellisert løk og små, bakte tomater var dekorert med rikelig med ternet chorizo. En imponerende porsjon var det også, og jeg måtte dessverre melde pass før tallerkenen var tom. Det eneste jeg ikke var helt enig i med denne retten var dillkvastene på toppen, men disse var det heldigvis ganske enkelt å legge til siden. Siden vi er i Norge, ble det selvsagt rødt i glasset, en lett og fin bardolino fra Veneto. Glimrende match, igjen.
Medspiseren var minst like fornøyd med sin skatevinge, som ble servert med stekte småpoteter, smørdampet kål, små grønne erter og kanskje litt vel mye kapers, samt brunet smør. Dette fikk han gleden av å skylle ned med en utmerket hvit burgunder.
Dessertmenyen var en såkalt no-brainer for den sjokoladegale medspiseren, og etter en liten kunstpause ankom en fløyelsmyk sjokoladeterte, servert med hjemmelaget mocca- og baileys-is. I glasset fikk han den italienske dessertvinen vin santo, noe som røffet opp den søte desserten akkurat slik den skulle.
Undertegnede lot seg igjen overbevise av servitøren, som la inn et godt ord for husets crème brûlée. Potetpureen i forrige rett sørget dessverre for at jeg måtte gi tapt før hele desserten var fortært. Ganske utrolig, for denne varianten var rett og slett perfekt, og ble attpåtil servert sammen med en herlig liten canelé. Tokaj late harvest i glasset utgjorde en utmerket prikk over i-en.
To ganger tre retter, vinpakke, aperitiff og espresso kom på 1900 kroner. Slett ikke ille...
Vi fikk akkurat plass til hver vår espresso før vi trillet hjem, godt fornøyde med både mat og drikke og ikke minst med den kunnskapsrike og vennlige servicen. To ganger tre retter, vinpakke, aperitiff og espresso kom på 1900 kroner. Det er slett ikke ille når maten og vinen er såpass bra som her. Og man trenger som sagt ikke være redd for å gå sulten hjem.
Anmeldelse av Spiseriet: Fortsatt en av byens beste
Man må ikke ha billett for å få gode opplevelser i Stavanger konserthus. Et besøk i Spiseriet gjør også susen.
- AV: Kine Hult
Relaterte artikler
- AKTUELTAnmeldelse av Gamlaværket: - Oser av likegyldighet8 ÅR SIDEN
- AKTUELTAnmeldelse Skagen Restaurant: Vellykket oppussing6 ÅR SIDEN
- AKTUELTAmeldelse Casa Gio: Langsom mat på sitt beste7 ÅR SIDEN
- AKTUELTStraen Fiskerestaurant: Solid, men ikke særlig spennende8 ÅR SIDEN
- AKTUELTAnmeldelse Eg & Du: Ærlig mat av lokale matvarer5 ÅR SIDEN
- AKTUELTAnmeldelse Matmagasinet: Har hatt godt av flyttingen6 ÅR SIDEN