Skeiv, stolt og lykkelig

Oscar Tjåland (18) fra Sandnes og Grethe Marie Strøm (27) fra Stavanger forteller om følelsene, om å komme ut av skapet og det å bare være en naturlig del av samfunnet.

Oppdatert:
 Da Grethe Marie Strøm (27) og Oscar Tjåland (18) kom ut av skapet, var en god venn den første de fortalte det til.

– Når skjønte du at du var homofil?

Oscar: – Når jeg får det spørsmålet, spør jeg ofte «når skjønte du at du var hetro?» Men skal jeg være ærlig, må jeg vel si at det var i puberteten en gang, da jeg var rundt 12–13 år. Følelsen skremte meg ikke, jeg var mer glad. Det jeg var redd for var at folk skulle ha andre tanker om meg. Litt sånn «se der er Oscar, han er homofil».

Grethe: Jeg husker ikke et spesifikt tidspunkt, men jeg har minner fra barneskolen der jeg har følelser for venninner som de aldri hadde.

– Hvem fortalte du det til først?

Oscar: – Ei god venninne. Det var i 8. klasse. Jeg sa at jeg trodde jeg likte gutter, hun sa at hun hadde visst det hele tiden. Vi er gode venner ennå.

Grethe: Det var en bestevenninne, hun har vært en av mine beste venner siden jeg var bitteliten.

Følg Byas.no på Instagram!

– Hvordan reagerte venner og familie?

Oscar: – Jeg kom ut til vennene mine da jeg var 12, til familien da jeg var 16. Av og til spurte mamma om jeg skulle få meg dame, dette ble etter hvert til kjæreste. Hun visste nok mer enn jeg trodde. Til slutt sendte jeg en tekstmelding til henne der jeg skrev at jeg var homofil. Jeg ba foreldrene mine om å ikke bry seg. Hun svarte at hun var glad i meg, og da jeg kom hjem hadde jeg fått sengesett i regnbuefarger. Det var litt flaut, jeg ville jo fortsatt bare være Oscar. Heldigvis har ikke familie eller venner presset meg til noe.

Grethe: – Vennene mine sa at dette hadde de visst hele tiden. Mamma stoppet opp i noen sekunder, men begge mine foreldre tok det veldig fint. Jeg gruet meg mest til hvordan besteforeldrene mine kom til å reagere, bestemor ble rasende da jeg tok tatovering, så jeg lurte på hvordan dette kom til å gå. Heldigvis gikk det fint og de sa at de var glade så lenge jeg var glad og lykkelig.

– Hvordan er det å være ung og homofil i dag?

Oscar: – Vi er heldige, jeg har hørt skrekkhistorier om folk som har hatt det mye verre. Jeg har aldri opplevd noe negativt.

Grethe: – Jeg merker ikke mye til det på en negativ måte, men jeg får noen blikk av og til. Likevel opplever jeg og får høre at flere sperrer opp øynene dersom de ser to gutter kysse offentlig enn to jenter.

Oscar Tjåland (18) får ofte høre at det er bra at han er seg selv.  – Men hvem skulle jeg ellers vært? spør han.

– Hvordan kan miljøet for homofile bli bedre?

Oscar: – Pride og Stavanger på skeivå er gode tiltak. Alle kan delta på festivalen, uansett hvilken bås de står i. Samtidig er det et godt tiltak for homofile fra andre deler av distriktet. Jeg tror nok det er vanskeligere å være homofil på bygda.

Hvis folk ikke skulle like meg for den jeg var, så fikk det bare være.

Grethe: Vi må fortsette det gode arbeidet med å skape toleranse og opplyse om at dette er like natrulig som å være hetrofil. Jeg forstår at dette kan provosere noen, men jeg mener at flere kan bli bedre til å ha et åpent sinn.

– Har du opplevd mye skepsis og intoleranse?

Oscar: – Nei... dessverre. Jeg er egentlig ganske glad for det, men samtidig så hadde det gjort det lettere å forstå andre som sliter. Jeg kjenner og har møtt mange som ikke er like heldige.

LES OGSÅ:

Grethe: – Ikke personlig. Ofte hører jeg at «jeg reagerer ikke på jenter, men synes det er ekkelt med gutter». Hva er egentlig forskjellen? Ofte er det gutter som forteller meg dette. De er gjerne engstelige for at alle homofile menn skal være forelsket i dem, det er jo ikke sånn det fungerer.

– Har du opplevd mange lykkelige øyeblikk?

Oscar: – He he, ja, jo. Familien min sier de er stolte over at jeg tør å være meg selv, men hvem skulle jeg ellers vært? Du setter pris på støtten fra venner, men når noen kommer opp for 20. gang og klapper deg på skuldra, så blir du litt oppgitt. Skulle jeg svart at «du er kul fordi du holder ei dame i hånda på byen?» Dette burde vært en selvfølge spør du meg.

Du lever bare en gang, derfor fortjener du å være lykkelig.

Grethe: – Jeg får mange hyggelige tilbakemeldinger og folk støtter meg. Jeg får høre at kjæresten min virker som en kjempehyggelig jente, det er jo komplimenter du ville gitt til hvilket som helst par.

Slik så det ut under prideparaden i Stavanger i fjor.

– Hva er ditt råd til unge som ikke har kommet ut av skapet ennå?

Oscar: – Delta på Skeivå. Det hjalp meg mye å snakke med andre homofile, ikke bare venner som ikke har de samme følelsene. Bruk også den tiden du trenger. Det er ingen andre enn deg som bestemmer. Jeg ga blaffen i hva andre tenkte om meg. Hvis folk ikke skulle like meg for den jeg var, så fikk det bare være.

Grethe: – Husk at det er et stort og trygt miljø der ute. Om du blir avvist av venner eller familie, er det mange andre der ute, både i Stavanger, Norge og verden som ønsker å hjelpe til. Du lever bare en gang, derfor fortjener du å være lykkelig. Det kan være skummelt å komme ut, men lettelsen vil være stor uansett utfall.

– Hva ser du fram til under Stavanger på skeivå?

Oscar: – Paraden. Det er farger, glitter og drag. Slik som det skal være. Det blir en stor fest, det er ikke hver dag folk springer undt Breiavatnet med regnbueflagg.

Grethe: – Jeg ser fram til paraden. Det er en egen stemning. Folk er glade, det er musikk og mye kjærlighet den dagen. Jeg håper det er mange som dukker opp for å feire kjærligheten, uansett legning.

Publisert:
Oppdatert:

Stavanger på skeivå: – Det skal være en folkefest for alle

Søndag tjuvstarter den ukelange festivalen som arrangeres for 21. gang.

Oppdatert: