Duppedittene våre blir smartere og smartere, men med årene vokser samtidig teknologigapet.

De som ikke klarer å henge med i tiden, blir sårbare. Løsningen er ofte å be familiens utpekte IT-konsulent om hjelp. Han eller hun må innom nære og fjerne slektninger for å hjelpe til med alt fra internettilgang til Bank ID.

– Kjernen av ideen vår er å hjelpe begge parter. Både familiens IT-konsulent og de som faktisk har et problem, sier Ingvild Erøy (32).

• Følg Byas på Instagram!

IT-hjelp verdt 50.000 kroner

Fram til i sommer hadde både hun og venninnen Hege Fiskå (34) faste jobber innenfor markedsføring.

I sommer sa de opp for å satse på sitt eget selskap, Kakadu. En tjeneste som skal tette gapet mellom de som henger etter og teknologien som den yngre generasjonen tar for gitt.

– Dette er en idé som har kommet til underveis. Vi har begge erfaringer som «IT-konsulenter» på hjemmebane, sier Erøy og ler.

Gjennom en nettside kan man kjøpe digital opplæring. Opplæringen består av korte instruksjonsvideoer som viser hvordan tekniske utfordringer kan løses. I første omgang vil dette gjelde temaer som sosiale medier, videosamtaler og klassiske svindelforsøk. Tilbudet skal utvides på sikt.

Behovet for hjelp er stort. Ifølge en undersøkelse gjort av britiske Prolifics Testing, viser det seg at ungdommer mellom 13 og 18 år gir foreldrene sine IT-hjelp verdt 50.000 kroner i året, skriver Forskning.no.

– Bare det å søke etter informasjon på nett eller starte en videosamtale kan være vanskelig. Vi ønsker å senke terskelen for å bruke digitale tjenester og verktøy, supplerer Fiskå.

– Men må man ikke ha en form for digital kompetanse for å i det hele tatt dra nytte av instruksjonsvideoer?

– Vi retter oss først og fremst mot generasjonen under de som trenger hjelp. De kan hjelpe foreldre med å komme i gang dersom de trenger det, men målet er at det skal være så enkelt at de kan finne fram selv. Likevel må man opp på et visst nivå hvis man skal videreutvikle seg, sier Erøy.

Et velkjent problem

Kort tid etter at de to venninnene sa opp jobbene sine, ble ideen en del av Gründerhub i Stavanger. Her kunne de utvikle prosjektet videre sammen med erfarne rådgivere, og sparre med andre bedrifter som også var en del av gründerprogrammet.

– De presenterte et tydelig problem som mange kjenner seg igjen i, og det virket som begge hadde veldig lyst til å løse dette problemet, sier Pia Warland.

Hun er daglig leder ved Innovation Dock som legger til rette for deltakerne ved Gründerhub, slik at de har størst mulig sjanse for å lykkes.

Gründerkurset går over fire måneder og det pågående programmet er ferdig i midten av desember. Warland har fulgt Kakadu-duoen siden oppstarten.

– Hvorfor tror du Erøy og Fiskå kan lykkes?

– De viser de riktige holdningene og har kunnskapen for å få det til. I tidligere jobber har de opparbeidet seg gode ferdigheter innenfor markedsføring og sosiale medier, men jeg er spent på å se lanseringen. Du kan ha verdens beste idé, men du må også klare å stå i det. Det kan ta tid, sier Warland.

Kriser åpner nye dører

Selv om Kakadu har blitt bygget opp i rekordfart, tok det lang tid før Fiskå og Erøy valgte å starte sin egen bedrift.

Først la de skylden på karrieren, så passet det ikke på grunn av familiesituasjonen. Så kom koronaen, som kunne vært nok en unnskyldning for å la være.

– Vi har snakket om å starte for oss selv lenge, men når ting er usikkert, kan det raskt bli en motivasjon for å gjøre noe annet. I kriser åpner det seg alltid noen nye dører, sier Fiskå.

Kollega og medgründer Erøy er enig.

– Det er kanskje enklere å gjøre noe annet når hele verden står på hodet. Da er ingenting normalt uansett, sier hun.