Ja vel, så har jeg omsider vært på denne Tinder-daten, som har hengt over hodet mitt som en sky siden vi begynte å snakke om «Ka Fader».

Jeg har aldri kommet helt overens med Tinder.

Å sveipe kan være moro, det, helt til en samtale oppstår. Da begynner jeg å dømme mennesket nord og ned - hvordan skriver de, hvilke emojis bruker de, hvilke bilder har de.

Ting som er helt irrelevante i det store og det hele bildet, men som er det eneste man kan gå utifra på slike apper.

Se hvordan det gikk da jeg gikk på Tinder-date for første gang i videoen øverst i artikkelen.

Følg Byas.no på Instagram!

Jeg er ikke typen til å bry meg om denslags i det virkelige liv. Min CV av tidligere flammer består både av korte, lange, lyse, mørke, sjenerte, utadvente, smarte og ikke-fullt-så-smarte.

Jeg liker å tro at det er kjemien som avgjør om det blir noe greier med vedkommende, og den strømmer jo ikke akkurat ut av en applikasjon på telefonen.

Tross alt.

Det var derfor jeg var litt skeptisk til hele fenomenet, for slike folk som meg har jo egentlig ingenting der å gjøre.

MEN, i dette tilfellet hadde jo ikke jeg fått brukt de gode dømmeferdighetene mine, for daten var jo rigget av sjefen min, Håvard.

Og det var nok lurt, for da fikk jeg jo ikke dømt noe som helst.

Å møte noen helt på egen hånd via en app, derimot, er kanskje ikke helt for meg.

I mitt hode er Tinder et slags symbol på desperasjon. Det er som om at jeg har gitt opp hele greia, og til slutt ender opp på Tinder, sammen med en hel haug fremmede.

Jeg er jo også veldig komfortabel i singel-tilværelsen, og føler meg ikke veldig «desperat» etter et forhold, så kanskje det er derfor jeg ikke føler at jeg hører hjemme der.

Men så er det jo ikke det det handler om, for mange. For mange er det en arena å møte folk på, helt betingelsesløst. Og det er jo alltid positivt.

Jeg er bare redd for å erklære hva jeg er ute etter, for skal jeg være helt ærlig, vet jeg ikke hva det er. Nu, vel.

Etter daten, prøvde jeg å ta en aldri så liten refleksjonsrunde, og jeg klarer ikke å bli helt enig med meg selv om Tinder er bra eller dårlig.

Jeg tok meg også en liten tur på appen etterpå, og dømte like mye som vanlig, til tross for at jeg nettopp hadde hatt en god opplevelse.

Så der har du meg.

Jeg tror konklusjonen min egentlig blir det samme. Det er ingenting i veien med Tinder, og jeg hyller absolutt de som møter folk der.

Det er bare ikke noe for meg.

xoxo

Singelbjørg

MER DATING-STOFF FRA BYAS: