– Skal være trygt å skrive i en tid med fake news

Frustrerte studenter resulterte i Norges mest brukte referanseside, Kildekompasset.no. Bak den står to bibliotekarer på UiA.

Sliter du med å få referansene riktig?
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over seks år gammel

– I vår digitale tid hvor alt kan deles, er det viktig å ha tunga rett i munn. Vi ønsket å ta tak problemet til flere frustrerte studenter, som ikke visste hvilke referansestil de skulle bruke, forteller Birgitte Kleivset, universitetsbibliotekar ved UiA.

Les også

Studentene Ingunn Marie (22) og Lise (23): – Vi blir en generasjon gjeldsslaver

Viktig redskap

For åtte år siden bestemte to universitetsbibliotekarer fra UiA å gjøre noe med frustrasjonen rundt kildehenvisning i akademisk skriving. Sammen med kollega Birgitte Kleivset, fikk gründer Hilde Johannessen ideen om å etablere referansesiden Kildekompasset.no.

– Hva trenger studentene våre? tenkte vi. Det var Hilde som kom på ideen, så hun sendte en undersøkelse til alle på UiA om temaet og fikk penger for å realisere prosjektet, forteller en lystig Kleivset.

 Universitetsbibliotekar Birgitte Kleivset mener en side som Kildekompasset er viktig å ta i bruk i en tid med usanne fakta.

– Det var vanskelig å komme med råd når man ikke hadde oversikt selv, til og med når veileder heller ikke hadde oversikt. Derfor fant vi ut av vi måtte gi bedre svar til studentene, sier gründeren bak nettsteden, Hilde Johannessen.

I dag er Kildekompasset av de mest brukte kildehenvisningssidene i hele Norge, noe Kleivset mener særlig viktig i vår digitale tidsalder.

– Vi vil at det skal være enkelt og trygt for studenter å lykkes med å skrive i en tid med fake news. Vi ønsker også gratisprinsippet, som bibliotekar ønsker man å dele for at det skal være noe felles, så det virker som vi har dekket et behov, forklarer hun.

Les også

Stresset over eksamen? Her er 10 ekspertråd du bør følge!

Bryter fortsatt reglene

– Om man er usikker på en referanse eller på hvor kilden opprinnelig er fra, men ønsker fortsatt å bruke stoffet fordi det passer til oppgaven. Hva anbefaler du å gjøre da?

– Når vi jobber akademisk er det viktig med gode kilder. Og det er viktig at forskning kommer fra et forskningstidsskrift som er legitimt og kjent. Derfor finnes det oversikt over hvilke tidsskrifter man kan stole på.

– Alle universiteter i Norge har kjøpt opp Oria.no, der er det mulig å lese forskningsartikler og se på tidsskrifter. Selv om en bok eller kilde er treffende, er det ikke sikkert den kan brukes til oppgaven, understreker Kleivset.

Under eksamen er kildekritikk like essensielt som kildehenvisning, påpeker Kleivset.

I fjor ble 12 UiA-studenter tatt for eksamensjuks, noen nettopp for plagiering. Hva tror du kan være årsaken til dette?

– Jeg tenker det er trist, samtidig bra at de oppdager når noen ikke følger reglene. Det er utrolig viktig som ny student at man lærer reglene. Og ulike fagfelt kan ha ulike tradisjoner med sitering. Det er også noe med internasjonalisering, referansestiler er ulikt fra verdensdeler, sier hun.

Plagiering er den vanligste formen for juks. Konsekvensene kan bli opp til ett års utestengelse.

Plagiering av andres åndsverk

Turid Høgetveit, saksbehandler i klagenemnda og seniorrådgiver ved UiA, mener det kan se ut til at noen studenter ikke bruker kildehenvisning i eksamensoppgaver. Dette blir sett på som plagiering av andres åndsverk, noe som er den vanligste formen for juks.

– Vi har både kildekompasset og egne nettsider om kildehenvisning, men av og til virker det som om studenter ikke bruker dette under oppgaveskriving. Det vanligste argumentet er at de ikke visste dette, men dette er noe de burde vite. Biblioteket fører kurs, man får ofte informasjon fra faglærer og det er lenker i emnerom til disse nevnte sidene, sier Høgetveit.

Publisert: