Ølglassene er laget av kompost og skal kastes sammen med matavfallet

Men det stopper ikke der. Det samme gjelder bestikket, tallerkenene og serviettene.

Oppdatert:
Gafler, skjeer, tallerkener, boller og glass. Alt kan resirkuleres. For andre året på rad har utsalgsstedene i Lervigtunet park nærmest droppet vanlig plast og gått over til bioplast.

– Oi, sier du det? Det er jo faktisk ganske kult, sier Eirik Leiros til Byas torsdag kveld.

Han er ute sammen med noen venner i Lervigtunet park og nyter et par øl.

Området til Spselig byfest er nesten fullt, køene for å få seg litt mat og drikke begynner å bli lange. Men i stedet for at gjestene får øl i plastglass og må spise grillet svineside med plastbestikk, er det bioplast som står på menyen.

– Jeg har ikke merka noe på smaken i alle fall, humrer Arvid Apeland Rolland og tar seg en slurk øl.

Følg Byas.no på Instagram!

F.v: Ørjan Marvik, Arvid Apeland Rolland og Eirik Leiros synes det er positivt at festivalen bruker bioplast.

Andre året med bioplast

Dugnadsgjengen bak festivalen i øst har oppfordret alle utsalgssteder til å kutte ut så mye plast de klarer, eller gå til innkjøp av bioplast-servise.

– Plast er en stor utfordring for miljøet, derfor bør vi stille krav til hverandre, sier daglig leder ved Ostehuset øst, Børge Svensen.

Ser det ut som plast? Da er det trolig bioplast. «Alt engangsmateriellet er biologisk nedbrytbart» står det på søppeldunken.

Bioplasten ble også tatt i bruk i fjor og er laget av blant annet sukkerrør, vegetabilske oljer og maisstivelse. Derfor kan den kastes rett i matavfallet og blir til slutt til jord.

Helt topp, synes arrangøren, men bioplasten er også noe dyrere. Selv har Svensen gått til innkjøp av 8000 glass og forteller at prisen ligger på to kroner stykket. Så kommer tallerkener, bestikk og servietter i tillegg.

– Så det blir en investering, men vi vil prøve å gjøre det vi kan. Det er ingen på området her som kjører 100 prosent vanlig plast, sier han.

LES OGSÅ:

Noah Whitson i Quality Junkfood synes ordningen med bioplast er et kjempefint tiltak.

– Kjempefint tiltak

Serveringsstedene har tatt vel imot den miljøvennlige oppfordringen fra arrangøren.

– Vi serverer alt fra nedbrytbart brunpapir, så slipper vi å bruke så mye plast, sier butikksjef på Idsøe, Thomas Ottesen fra døra på serveringsvogna midt i parken.

– Det er bra for miljøet, også funker det like godt som vanlig plast. Det er et kjempefint tiltak, sier Noah Whitson i Quality Junkfood.

Selv kommer han med en liten unnskyldning. Torsdag kveld gikk nemlig utsalgsstedet tomme for bioplast-glass.

– Så nå synder vi litt, men heldigvis har vi mer igjen av alt det andre, sier han.

– Jeg fikk lov av Innovation Dock å sette opp miljøstasjonen her, men egentlig står jeg vel på kommunen sitt område. Jeg krysser fingrene for at de ikke kaster meg vekk, sier Marthe Myrtvedt og ler, mens hun mater minigrisen sin Goliat med litt cornflakes.

Vil sortere griseriet

Andre har også gjort litt ekstra for å bistå miljøet under Spiselig byfest. Bioplasten og sorteringsstasjonene holder til i Lervigtunet park. Litt lengre nede i gata, ved siden av uteserveringen til Innovation Dock, holder Marthe Myrtvedt på å sette opp sin egen miljøstasjon.

– Det blir enorme mengder avfall på en slik festival. Ofte havner alt i ei smørje. Det trenger ikke være slik når det er så lett å gjøre noe med det, sier hun.

LES OGSÅ:

Søppelspannene har Myrtvedt laget selv og hun må tømme dem underveis. Panten donerer hun til WWF, alt avfallet kjører hun til IVAR etter at festivalen er over.

– Jeg må være litt slem og spørre: Hvorfor gidder du?

– To raise awareness! Kildesortering er viktig, samtidig bør vi legge fra oss den bruk og kast-mentaliteten, sier Myrtvedt kontant.

Gladmat-utstillere har samme tilbud

Du kan også finne bioplast dersom du går gatelangs i Vågen under Gladmat.

Festivalsjef Maren Skjelde forteller at Gladmat har oppfordret utstillerne til å velge dette produktet, men at utfordringen kommer til sorteringen. På en så stor festival med så mange mennesker, er det vanskelig å gjøre det skikkelig.

– Jeg skjønner at folk kan stusse over at det ikke er en form for kildesortering på Gladmat, men det er nok med at én av 100 kaster søppelet i feil dunk. Da må det gå til restavfall uansett, sier Skjelde.

Hun skryter av arbeidet til Spiselig byfest, men legger også til at søppelet fra Vågen kommer folk til gode.

– Det kjøres ut til gjenvinning på Forus. Der blir det til fjernvarme, sier hun.

Publisert:
Oppdatert:

I år kan du redde Gladmat-fristelser fra å havne i søpla

Slik skal Gladmat bli mer miljøvennlige, med mindre matsvinn og mer resirkulering.

Oppdatert: