– Her står den!

Steinar Aanestad (42) åpner en liten dør til et oppbevaringsrom under trappa i rekkehuset i Hillevåg.

Her står en hvit dunk på 60 liter med rødt lokk. Termometeret på toppen viser at det rødbrune innholdet holder 11 grader.

– Helt ideal temperatur, mener Aanestad om drikkevaren som har godgjort seg i kjellermørket i tre måneder.

• Følg Byas.no på Facebook!

Glutenallergi

Bakgrunnen for å ha store plastikkdunker under trappa i flere måneder i strekk, startet i 2012. Stavangermannen, som da var i midten av 30-årene, ble lagt inn på sykehus.

Blodprøvene viste at Aanestad var alvorlig syk. Kroppen hans tok ikke opp næring og legene fastslo at årsaken var cøliaki (glutenallergi).

Da Aanestad ble skrevet ut etter to uker, var han nødt til å legge om mer enn bare matvanene sine.

– Da jeg gikk på pub med kompiser, kunne jeg ikke drikke øl. Da ble sider en erstatning. Dessverre var det ikke mye god sider på den tiden, men Cardinal hadde heldigvis noen typer håndverkssider jeg kunne prøve meg på, forteller 42-åringen.

Slik ble Aanestad inspirert til å lage sider selv, men han er langt fra den eneste.

Sterk vekst

Da Byas spurte daglig leder ved Cardinal, Tom Erichsen, om hvilken retning ølpuben i Stavanger kom til å ta videre, svarte han at sider var et veldig interessant produkt å følge med på.

Tidligere i januar meldte NRK at siderklynga i Hardanger hadde vokst fra seks til 18 aktører på bare tre år.

Salgstallene fra Vinmonopolet bekrefter at publikum også vil ha varene. I 2017 ble det solgt 126.163 liter sider, i 2019 steg dette til 235.703 liter. Det er nærmest en dobling. Det er innbyggerne i Hordaland (nå Vestland) som kjøper desidert mest sider, men også i Rogaland har sidersalget økt.

– Interessen har eksplodert, sier daglig leder i næringsorganisasjonen Hanen, Bernt Bucher-Johannessen.

Organisasjonen har i dag 17 siderprodusenter på medlemslista. Bucher-Johannessen regner med at antallet norske produsenter passerer 30 i løpet av 2020.

Han mener at årsaken til oppblomstringen er todelt. En tradisjonell sider har ofte høyere alkoholprosent enn 4,7, men produksjonsmonopolet ble opphevet i 2005. En annen viktig endring for siderprodusentene trådte i kraft 1. juli 2016. Da ble det lov å selge sider med en styrke på opptil 22 prosent direkte fra gårdsutsalg.

– Salg fra egen gård har gitt et fundament for å satse. Det at noen nå har begynt å få avkastning på varene, inspirerer andre til å satse og gir nye produsenter, sier Bucher-Johannessen.

Venter på siderboomen

Sideren har ikke tatt av i Rogaland foreløpig, men det ulmer godt i både gjæringstanker og epletrær. Fra før finnes Fossmoen Frukt i Bjerkreim og Sæbø Frukt og Safteri i Hjelmeland. Ved gården i Ryfylke gjærer nå 1500 liter sider, planen er å plante 7000 epletrær i årene som kommer.

Ifølge daglig leder i Ryfylkefrukt, Svein Hia, er det også flere som nå vurderer å starte opp med siderproduksjon.

– Vi venter bare på siderboomen, sier han.

Han er sjef for et samvirkeforetak for 30 fruktprodusenter. I 2017 investerte Ryfylkefrukt 16 millioner kroner i nye fruktpakkelokaler i Årdal. Målet er at 800 tonn frukt skal gå gjennom anlegget i løpet av de neste to årene.

– Jeg tror definitivt at det som skjer i Hardanger har en smitteeffekt, sier Hia.

– Hva gjør siderproduksjon mulig i Rogaland?

– Tilgangen på råvarer. Gode, lokale råvarer. I Hardanger produserer de sider på lokale epler, og vi har mer enn nok frukt i Ryfylke til å gjøre det samme, sier Hia.

Drypper på lokalt safteri

Til tross for at Aanestad i Stavanger kun er en hobbyprodusent som lager sider til eget forbruk, er det greit å sitte på mye kunnskap om råvarene.

42-åringen jobber til vanlig ved Safteriet i Hillveåg. Den lokale saftprodusenten har også merket siderinteressen blant både privatpersoner og bedrifter.

I fjor høst leverte Safteriet flere hundre liter eplemost til privatpersoner som ville ha en «skvett» å sette på dunk. I tillegg presset saftprodusenten 10 tonn epler som ble til 6000 liter eplemost. Dette ble solgt videre til naboen Lervig.

Selv om oppdragene ikke står i kø, mener daglig leder Torbjørn Vatle at pressing av epler til siderproduksjon kan bli et nytt bein å stå på for den lokale bedriften med fire ansatte.

– Vi er nødt til å tenke nytt vi også. Vi kan ikke finne opp nye smaker og produkter hele tiden, sier han.

– Kan det være aktuelt for Safteriet å satse på sider?

– Med dagens utstyr? Nei. Vi ønsker å utvikle oss, men vi har ingen planer om å gå inn i det markedet. Vi må være best i det markedet vi er i, sier Vatle.

Det var epler fra Ryfylkefrukt som Safteriet presset og sendte til Lervig. Daglig leder i bryggeriet, Anders Kleinstrup, sier at Lervig også vil produsere mer sider i årene som kommer.

– Nå har vi nådd en størrelse som gjør at vi kan kikke på andre kategorier som kan gi oss en vekst, sier han og fortsetter:

– Jeg tror vi kommer til å se en kjempeboom på siderfronten i år. Håndverksølen presset fram mange forskjellige smaker og typer øl, dette vil vi også se med sideren, spår Kleinstrup.

Egenprodusert delikatesse

Hjemme igjen hos Aanestad i Hillevåg finner han fram et tappetårn. Det som før var en rødbrun saus i en plastikkdunk i et kjellerskap, har blitt til en lys delikatesse med hvitt skum på toppen.

42-åringen putter nesa i glasset, før han holder det opp mot lyset og inspiserer innholdet nøye.

– Første gang jeg laget sider, lot jeg gjæren stå i for lenge. Totalt sto sideren for seg selv i nærmere to år. Det så jo ut som jeg hadde laget konjakk, sier Aanestad og ler.

Men denne gangen er han fornøyd. Det var også gjestene på nyttårsaften.

– Da hadde vi en fest hos meg. 60 liter kan høres mye ut, men da holder det gjennom et helt år. Så er det både stas og kjekt å kunne by på egenprodusert drikke, sier Aanestad.