Aktuelt

Åtte ting jeg skulle ønske jeg visste som 20-åring

KOMMENTAR: Den forlengede ungdomstid er arenaen for å finne seg selv, og hvem er vel flinkere til å gi råd på veien enn en halvsur 32-åring fra Madla?

Publisert:

  • Fredrik Brimsø

En halvsur 32-åring fra Madla deler sin visdom fra så langt i livet. FOTO: Privat

Livet som sådan er vitenskapelig nok, men det er ikke slik at det bare finnes ett rett svar.

Her er en liste over ting jeg skulle likt å vært enda mer klar over i 20-årene. Lykke til og god bedring.

Ikke lest volum én av livets edle sannheter enda?

#1: Venner forsvinner, og det er faktisk helt greit

Denne kan svi litt, men det stemmer. Vennegjengen du har hatt siden grunnskolen og videregående vil i de fleste tilfeller segmenteres etter hvert. Tidene forandrer seg, folk forandrer seg... Noen flytter utenbys, finner Jesus, blir eremitter med hjemmelogistikk eller av andre årsaker fordufter fra den vante sfæren. Det kan gjøre vondt i nostalgi-beinet å innse, men med årenes løp har man kanskje ikke så mye til felles lenger likevel.

#2: Langdistanse-forhold funker sjeldent

Ingen regel uten unntak, men denne hypotesen tester på godt og vondt positivt for det meste. En langdistanse-avtale som ikke har noe fastsatt tidspunkt for opphør er et greit plaster på såret, men Skype-forhold kaller oftest på mer slitasje og mis-komunikasjon enn en horisont full av rosa skyer.

#3: Flytting tryller ikke bort problemer

Mange av oss har vært der. «Eg e driddleie av kompisane, der skjer ingenting spennande, eg har’kje spenn og alt e drid. Eg flytte!». Om så man tar steget og faktisk bytter postnummer for en periode, må man som regel innse at utfordringene faktisk bare følger etter. Problemet er nemlig som regel oss selv. Blanke ark er forfriskende, men man må skape innholdet på nytt, og det kan være enklere sagt enn gjort.

#4: Du kan ikke forandre folk

«Hu e driiiidbra! Sko bare ønska hu gjorde litt mer sånn og litt mindre sånn, så hadde hu våre perfekt! Det ska eg vel få te!». Feil. Spiller du i band med en som ikke har ambisjonene du har, og egentlig er fornøyd med å være husband på Checkpoint? Deiter en som alltid er sen og som er like romantisk som sviskekompott i solnedgang? Du kan ikke endre dette. De må gjøre det selv, og fordi de selv har lyst. Og å tro at man kan omprogrammere en Super Nintendo til å bli en Ps4 vil tømme deg for krefter før du vet ordet av det.

#5: Det fins alltid håp

Etter flere harde sannheter er det duket for litt optimisme. Jeg er ikke en stor tilhenger av klisjeer som «Etter regnet synger fuglene», men slikt har et snev av sannhet i seg. Om hun du er interessert i er like vidløftig i facebook-chat’en som en hovmester i en stumfilm, så er det ikke umulig at du treffer livsledsageren din på lesesalen dagen derpå. Du får avslag fra jobben du har drømt om, og tre måneder senere tar konkurrenten kontakt og tilbyr deg noe enda bedre... Håp baserer seg ikke på det du har gjort, men det du kan oppnå. Greit å huske på en regnværsdag.

#6: Du får ofte igjen det du investerer

I forlengelsen av håp: De færreste muligheter sklir forbi deg med et smil om munnen. Vil du ha noe, må du gå etter det selv. Om du sitter i kjellerleiligheten kveld etter kveld og klager på at du ikke har klint siden november, så er det kanskje en grunn for det.

#7: Den noble kunsten å gi beng

Dette handler ikke om å bli en nihilist, men snarere å vite hva man faktisk kan gjøre noe med, og hva man ikke kan forandre på. Ligger du våken på kvelden og grubler over ting du streeeengt tatt ikke kan påvirke? Unød. Lar du deg holde tilbake av sjenanse eller jantelov? Unød. Gi litt f. Fremad, baby. Fremad.

#8: Vær DEG

Fordi det er faktisk bra nok for de rette vedkommende. Det er ikke vits å lire av seg floskler om at man er interessert i turer i skog og mark når man egentlig foretrekker å gnikke sofalangs på fredagskveldene eller å utgi seg for å være annerledes skrudd sammen for verken klassekamerater, potensielle arbeidsgivere eller noen man har i kikkerten. Livet kan være litt som et insta-filter: litt kontrast skader ikke.

Publisert:

Kranglene du endelig slutter med i 20-årene

Tenårene er en berg- og dalbane. Du viser hele verden at du kan stå opp for deg selv, og vil ofte ha en helt motsatt mening enn dine nærmeste. Kjenner du deg igjen i denne «jeg vokser opp-mentaliteten»?

Publisert: