• Hvor miljøvennlige er egentlig plast-alternativene?

    I sommer ble det forbudt å selge engangsartikler av plast. Bestikk, sugerør og rørepinner er nå å finne i nedbrytbare materialer som tre, bambus, papp og papir.

    Men er det egentlig miljøvennlig?

    Publisert 31. august, kl. 14:00

  • – Problemet med plast er at det er så usannsynlig langsomt nedbrytbart i naturen. Vi finner det igjen i tusenvis av år. Til slutt gnages det ned til små biter, altså mikroplast, sier forsker ved NTNU, Størker T. Moe.

    Moe forsker på blant annet trekjemi, papirframstilling og papiregenskaper ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).

  • – Sist gang jeg fikk med engangsbestikk var det laget av treverk. Du vet hva som skjer med en trebit i skogen – den råtner i løpet av et par år, sier Moe.

  • – Vi må bort fra plast, som bruker hundrevis av år på å brytes ned, til alternativer som råtner i løpet av kort tid. Bedre er det at man tar det med hjem slik at det blir levert til gjenvinningsstasjoner, men det er det ikke alle som gjør, mener han.

  • – Papp og papir er veldig raskt nedbrytbart. Det er laget av treverk som er naturlig og det er fornybart. Plast er laget av petroleum som ikke er fornybart, sier han.

  • – Om bambus, tre og papir er miljøvennlige avhenger også av transportenergikostnaden, for man dyrker for eksempel ikke bambus naturlig i Norge. Dette med frakt er et helt annet spørsmål, og vil være en faktor med alle produkter. Det koker ned til at det kommer helt an på, sier Moe.

  • Hvor miljøskadelig er egentlig plasten?

    Men var plastbestikket og sugerørene egentlig så dårlig for miljøet? Vi spør Martin Wagner, førsteamanuensis ved NTNU.

    Wagner forsker på hva plast og andre syntetiske midler gjør mot menneskets- og økosystemets helse.

  • Plastens negative innvirkninger kommer til syne på flere måter, påpeker Wagner:

    • Det er farlig for dyrene som kan vikle seg inn i fiskenett, eller som får i seg mindre plastbiter.
    • Plast inneholder mye kjemikalier, som lekker ut i naturen.
    • Det koster mye å få fjernet plasten, enten det er kommuner med forsøplede strender, eller båteiere som har fått plast i motoren.
    • Søppel i naturen ødelegger estetikken.
  • – Jeg er positiv til dette forbudet. Jeg tror det er et viktig første steg i kampen mot plastforurensing. Hvis vi skal redusere plasten i havet og naturen er det en lavthengende frukt å starte her. Men det er viktig at det ikke blir det eneste steget, sier Wagner.

  • Plastforurensing i naturen er et problem, også i Norge. Men det er ikke bare forbruksvarer som går igjen.

    – Ved strandryddinger i Norge, ser vi at en stor del av plastavfallet er plastflasker, bestikk, q-tips og emballasje. Men mye av plasten kommer også fra fiskerier i Norge og andre land i Europa, sier han.

  • Wagner er klar på at alternativene ofte også har en miljøpåvirkning.

    – De brytes ned i naturen, men å lage dem bruker energi. Det jeg undrer meg over er hvorfor vi føler at vi trenger å bruke engangsartikler i det hele tatt.

  • – Det er beleilig for forbrukeren å få med bestikk som de kan kaste når de er ferdige med det, men man bør helst lage en ny infrastruktur hvor det blir enklere for bedrifter og privatpersoner å bruke flerbruksprodukter, mener Wagner.

  • Oppsummert:

    • Produktene av tre, papp og bambus bryter ned langt fortere enn plast når det først havner i naturen.
    • Men det krever energi å lage og eventuelt frakte disse produktene også. Dette bidrar også til klimaavtrykk av ulikt omfang.
    • Det beste for miljøet hadde vært å unngå bruk av engangsprodukter uansett materiale, mener plastforsker.

Nå har butikker og spisesteder kuttet ut plasten, men kundene liker ikke alternativene

Skal det være en iskrem, salat eller milkshake? Nå er det forbudt å servere med plastbestikk- og sugerør når du kjøper mat og drikke ute, og det er ikke alle like glade for.

Publisert: