Aktuelt

Bli med Vilde Dragseth til India: – Jeg hadde hørt alle skrekkhistoriene

Backpacker-eventyret startet i Thailand og fortsatte i Myanmar. Nå er Vilde Dragseth kommet til India. Les tredje del av hennes backpacker-blogg!

Publisert:
  • KRSby
Meg og Hannah i Sanjay Gandhi National Park, Mumbai. Alle foto: Vilde Dragseth / Privat.
LES MER:

Vilde Dragseth backpacker alene gjennom Asia. Følg turen på KRSby. Les mer om turen her!

Jeg hadde mange tanker om å reise til India og hva jeg skulle oppleve på mine tre uker. Samtidig var jeg veldig klar over at tre uker ikke er nok for å sette seg inn i India.

På forhånd hadde jeg hørt alle skrekkhistoriene om dem som beskrev India som et farlig sted, spesielt som kvinne på reise. Folk hadde også fortalt meg om kultursjokket de har fått av å være i India.

Gate syd i Mumbai.

I tillegg skulle jeg tilbringe mine tre uker sammen med ei jente jeg hadde møtt på et forum på Lonely planet. Hannah er like gammel som meg og bor i Sydney, Australia. Vi hadde facetimet mye på forhånd og planlagt de første dagene vi skulle være i Mumbai. Det var en deilig følelse å vite at jeg skulle være sammen med ei jente i tre uker, men også veldig rart når vi knapt kjente hverandre. Det viste seg at vi var en perfekt match!

Hannah og meg ved en bar på Palolem beach.

Mumbai

Sent på formiddagen 17. januar ankom jeg Mumbai. Jeg fikk meg et sim-kort på flyplassen og satte meg i en taxi. Vi hadde booket en leilighet på Airbnb nord i Mumbai, hvor Hannah allerede ventet på meg. Jeg ble møtt av vår hushjelp i sin vakre indiske kjole. Hun snakket dårlig engelsk, men nikket bare på hodet slik som indere flest.

Jeg kom opp i 10. etasje og fikk endelig møtt Hannah. Hun lyste opp og vi begge visste fort at vi kom til å ha det hyggelig sammen. Det var en deilig følelse å skulle tilbringe fire dager i en leilighet, med eget bad. Som turist i Mumbai fant vi ut av at Uber var det beste transportmiddelet for å komme seg rundt, men trafikken slapp vi ikke unna likevel.

Syd i Mumbai.
Folkefylte gater syd i Mumbai.

En kjøretur sørover, som skulle ta 40 minutter, tok fort 2-3 timer. Syd-Mumbai var fullt opp av markeder og ekstreme folkemengder. På bakken lå det mennesker i fillete klær, og hjørnene sto mannfolkene med sine runde kulemager og chai te i hånden. Vi dro på Crawford market, det største i Mumbai, og fikk sett alt fra skilpadder i bøtter til falsk kosmetikk fra Kylie Jenner.

Det var en grusom plass, men det viste India på sitt sterkeste. Vi fikk derimot kjøpt med deilig frukt som vi kunne ha med hjem til leiligheten. Vi gikk flere timer rundt i Mumbais gater og så ikke en eneste turist. Omringet av kuer og geiter var blikket mitt festet til bakken for å se etter livstegn hos dem som lå der, samtidig som jeg dultet bort i businessmenn med sine dyre skinnvesker.

Få ganger måtte vi følge magefølelsen, men da vi gikk i trange gater uten en eneste kvinne, bestemte vi oss ofte for å snu. Vi fikk kjenne på kultursjokket som folk hadde pratet om, men var glad for opplevelsen.

India er kjent for sin fantastiske street food. Her står gutta og lager «masala dosa», som egentlig er en rett som kommer sydfra.

Vi tilbrakte også en dag i Sanjay Gandhi nasjonalpark. Parken var full opp av unge indiske par på date som gikk hånd i hånd, og unge gutter som hadde fotoshoot for å ta nye profilbilder til Facebook. Ettersom det er vinter her, så alt ellers veldig trist ut. Gresset var grått og buskene visne.

Likevel fikk vi sett aper som klatret rundt oss og tatt en busstur opp til Kanheri caves. Vi ble fort enige om at fire dager i Mumbai var altfor mye for oss, så den siste dagen i Mumbai ble brukt til å nyte leiligheten og å gjøre oss klar for en togtur sørover til Goa. Vi fikk booket et hostell og gledet oss til å komme vekk fra storbyen.

- MER BLOGG:

LES MER:

Vilde Dragseth i Myanmar: – Jeg fikk en elendig begynnelse!

- MER BLOGG:

LES MER:

Bli med Vilde Dragseth til Thailand

Hannah i sin seng i den øverste køyen. På første klasse, på vei til Goa.

Goa

Vi våknet tidlig morgen og bestilte en Uber til togstasjonen. Klokka halv sju sto vi på riktig plattform, utenfor vogna med 1. klasse malt på siden. Vi hadde lang tid i forveien booket 1. klasse, fordi vi ikke helt visste hva den indiske jernbanen hadde å by på, men fant fort ut av at 2. klasse var helt topp.

Togturen fra Mumbai til Goa var på 12 timer og vi fikk gleden av å dele turen sammen med et indisk ektepar i 50-årene. De hadde vært gift i 23 år og hadde en sønn boende i Australia. Mannen var pensjonert sjømann og fortalte om sine eventyr fra da han jobbet i Norge

Utenfor kupeen løp de indiske guttene og ropte “chai, chai, chai” eller “samosa, samosa, samosa”. De stakk stadig vekk hodet inn for å hilse på, og for å forsikre seg om at vi hadde mottatt beskjeden om mat og te. Det ble en fin og lang dagstur gjennom det indiske landskapet.

På bussstasjonen ved Vagator, hvor vi skulle sette retning mot Margao, før et nytt bussbytte.
Solnedgang på Vagator Beach.
På strendene er det ikke bare russere, engelskmenn og indere. Det kryr også av kuer. Dette bildet er tatt på Vagator Beach.

Vi fikk noen ekstra timer med søvn og vi fikk oppleve India fra 1. klasse på jernbanen, mens vi lyttet til historiene fra ekteparet. Vi ankom Thivim stasjon da sola hadde gått ned, og tok en taxi til hostellet som lå ved Vagator beach. Det vi trodde skulle være et kult og sosialt hostell, viste seg å være et heavy party-hostell med dundrende bass fra klokka 10 til 22 hver eneste dag. Jeg fant fort ut at party-hosteller ikke var noe for meg, og jeg savnet hosteller.

Uhygienisk, kalde dusjer, ingen air condition og mennesker i sin rusboble vandret rundt deg. Jeg holdt ut de tre nettene, før vi var klare for å dra sørover.

Vi ble tipset til å bruke lokale busser i Goa, noe som har blitt høydepunktet fra India. Det var så enkelt og billig, og systemet de hadde var veldig effektivt. Vi kom fort fra a til b, samtidig som vi fikk se Goa fra sin beste side. Ulempen med tiden i India var at alle indere hadde ferie, noe som gjorde det vanskelig å finne steder å bo. Det ble to netter på Airbnb ved Colva beach, som var fylt opp av russere, engelskmenn og indere.

Huset vårt ved Colva beach.

Vi brydde oss ikke og nøt stranden, langt vekke fra party-hostellet. Det var deilig å ha de to dagene for oss selv på Airbnb, og vi fikk spist masse deilig mat.

Palolem beach.
De fargerike gatene ved Palolem beach.
Meg og Hannah på bussen.

Igjen var vi klare for buss, og vi gledet oss. Vi skulle tilbringe våre siste dager i Goa på Palolem Beach, som visstnok er den fineste i Goa. Vi kom tidlig formiddag uten et sted å bo. Ettersom dette også er et populært sted var det vanskelig å finne et sted vi kunne få tak over hodet.

Det ble noen timer fra gjestehus til gjestehus, mens svetten rant og sekken føltes ekstra tung. På terrassene satt kvinnene og nikket på hodet. Vi var nesten på gråten. Til slutt satte vi oss ned på en kafé og tok opp appen “sofasurfing”.

Hannah i sin seng i den øverste køyen. På første klasse, på vei til Goa.

Det var kun mannfolk som meldte seg som vert, noe som gjorde oss usikre, men vi så ikke så mye annet valg. Vi sendte flere forespørsler og fikk som regel det samme svaret tilbake. “Do you like massage? I’m a massage therapist”. Til slutt så fant vi en massasje-terapeut i 30-årene som hadde gode vertsreferanser fra andre backpackere som vert. Vi bestemte oss for å prøve, for vi skulle jo bare ha et sted å sove. Vi takket ja til gjestfriheten og tilbrakte de to nettene i leiligheten, ellers var vi ute på stranden og på de deilige kafeene.

- LES OGSÅ:

LES MER:

Vilde (20) backpacker alene i Asia: – Jeg er litt nervøs

På vei til Kerala.

Kerala, Fort Kochi

Våre tre uker sammen i India nærmet seg slutten. India er kaotisk og alltid levende. Vi ville se så mye som mulig og når du på toppen av nye inntrykk skal reise så mye med korte opphold, blir du veldig sliten. Etter en uke fra nord til sør i Goa satt vi oss på en 16 timers togtur til Kerala.

Vi tilbrakte tre netter på et hyggelig hostell i Fort Kochi. Jeg ble fort forelsket i de små gatene som minnet meg om Lillesand og de vennlige menneskene i sine trange butikker med håndsydde klær. Det var en helt annen atmosfære enn hva jeg ellers var vant med fra India. Jeg fikk også oppleve en lang dag i husbåtene på Keralas Backwater. Tidlig den siste dagen satte vi oss på et fly til New Delhi, men vi visste ikke helt hva vi ville gjøre der.

Fra båtturen gjennom Kerala Backwater.

Jaipur, Agra, New Delhi

Vi ankom New Delhi rett før solnedgang. 40 minutter seinere satt vi på en fullstappet lokal buss mot Jaipur. Vi visste lite om hva vi dro til og hadde ingen anelse om hvor vi skulle tilbringe natten. Jeg elsker å bruke lokal transport, men vi var begge veldig lei av indere. Det er sjeldent de vil prate, de er svært uhøflige, men det å bruke øynene, det kan de i hvert fall!

En av innbyggerne som bodde rundt Monkey tempelet i Jaipur.

Det var en 6-7 timers lang busstur med 80 øyne stirrende mot oss. Da vi kom fram til bussholdeplassen i Jaipur ved midnatt var det heldigvis flere hoteller. Vi fikk oss endelig en varm dusj (noe vi opplevde som sjeldent) og en god natt søvn. Dagen etter fant vi et billig hostell som lå like ved og etter vi hadde sjekket inn gikk vi rundt for å se hva den helligste byen i India hadde å by på.

Utsikten fra Monkey temple i Jaipur.

Vi fikk sett Vindenes Palass og et “apetempel”, noe som alltid er like fantastisk. Der møtte vi noen engelskmenn som ble våre middagskamerater for kvelden. Morgenen etter satte vi oss på en ny buss til Agra for å tilbringe en natt og for å få sett Taj Mahal før India-turen gikk mot slutten.

Taj Mahal i Agra. Vår siste tur i India før vi begge satte kursen mot nye eventyr.

Jeg hadde mine to siste netter på et billig hotell tre kilometer fra flyplassen. Det var deilig å endelig være alene igjen og jeg brukte mine siste netter på å vel pleie kropp og sjel. Etter å ha reist sammen med ei annen jente i tre uker, forsto jeg at jeg trivdes best i mitt eget selskap. Jeg savnet ofte friheten med å være alene og det å være alene om beslutninger som skulle tas.

Palace of Wind i Jaipur.
Meg i mitt nye håndsydde skjørt i Jaipur.

Det var gøy å få prøve det ut, men solo-backpacking var min beste måte til å utforske Asia på. Jeg var nå klar for å fortsette reisen min alene i Nepal!

- LES OGSÅ:

LES MER:

Backpacker-Eirin sine beste reisetips

- LES OGSÅ:

LES MER:

Reiselysten? Dette må du vite før du backpacker!

Publisert:
  1. India

Vilde Dragseth i Myanmar: – Jeg fikk en elendig begynnelse!

Etter en tårevåt avskjed med familien, er Vilde Dragseth klar for å backpacke helt alene gjennom Myanmar og andre asiatiske land!

Publisert: