Aktuelt

Slik vurderer du informasjon om krigen i Ukraina

Det flommer over av nyheter om Russlands invasjon av Ukraina. I krisesituasjoner kan det være ekstra vanskelig å vite hva som er sant og ikke. Her får du noen gode tips.

Publisert:
  • Faktisk.no
En ukrainsk soldat i byen Kharkiv.

FAKTISK.NO: Natt til 24. februar invaderte russiske styrker Ukraina. Russland har allerede styrker i utbryterrepublikkene Donetsk og Luhansk i Øst-Ukraina, og angriper nå flere byer andre steder i landet.

– Vi har nå krig i Europa i et omfang som vi trodde hørte historien til. Freden er knust, sa NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg på en pressekonferanse i Brüssel torsdag.

Både i tradisjonelle nyhetsmedier og på sosiale medier flommer det over av informasjon om krigen i Ukraina. Utviklingen skjer raskt, og propaganda inngår som en viktig del av krigføringen. Bilder og videoer som sprer seg på sosiale medier, kan være falske eller manipulerte.

For å finne ut om noe er sant eller ikke, kan du stille deg selv tre enkle spørsmål:

  1. Hvor kommer informasjonen fra?
  2. Er det noe som mangler?
  3. Hvilke følelser vekker informasjonen hos deg?

Vurder om kilden er troverdig

Det kan være vanskelig å vurdere hva som er en troverdig kilde og ikke. Derfor er det viktig å forsøke å ettergå hvem det er som sprer informasjonen. Dette kan du gjøre ved å:

  • Se hvordan nettstedet beskriver seg selv og google hvordan det omtales av andre.
  • Lese flere artikler fra det samme nettstedet. Virker de andre artiklene troverdige?
  • Undersøke profilen til den som sprer informasjonen hvis det er en privatperson. Hvilken kompetanse har personen? Uttrykker personen sterke meninger?
  • Har personen andre kontoer i sosiale medier som kan gi deg mer informasjon?
  • Hvis informasjonen kommer fra en Facebook-side kan det være vanskelig å finne ut hvem som står bak. Undersøk hva annet som deles fra siden for å se om den er troverdig.

Redaktørstyrte medier som følger pressens etiske regler, har generelt større troverdighet enn andre nettsteder og informasjon som spres i sosiale medier. Vær obs på at russiske nyhetsmedier kan være statskontrollerte!

Finn kilder selv

Ofte er det ikke oppgitt noen kilde for informasjonen. Da bør man forsøke å finne én, eller helst flere, troverdige kilder selv. Dette kan du gjøre ved å:

  • Gjøre et tekstsøk i Google for å finne ut om noen andre har skrevet om det samme. Hvis du får treff, er det viktig å sjekke om også den kilden er troverdig.
  • Hvis det er et bilde, kan du gjøre et bildesøk og se om bildet har blitt delt før. Deutsche Welle har en guide til enkle bildesøk, mens Bellingcat har en litt mer avansert guide.

Bellingcat har også en løpende oversikt hvor de dokumenterer og faktasjekker det de omtaler som «tvilsomme videoer» fra Ukraina. Poynter har en annen guide til hvordan man kan oppdage falske bilder og videoer om invasjonen av Ukraina.

Vær forsiktig hvis noe skurrer

Hvis du får inntrykk av at det er noe som skurrer, er det viktig å være forsiktig! Her er tips til flere ting du kan sjekke:

  • Noen nettsteder er laget som kopier av nettsteder som er kjent for å være troverdige. Dette kan du undersøke ved å se på adressen (URLen) til nettstedet. Stemmer den overens med det adressen til det ordentlige nettstedet?
  • Falske nyheter blir ofte laget raskt, og oversatt fra andre språk. Er det mange skrivefeil, merkelig setningsoppbygging og bilder som ikke passer inn, er det lurt å være på vakt.
  • Falske kontoer på sosiale medier er også vanlig. Sjekk om det finnes flere kontoer med samme navn og se om du har funnet den som er ekte ved å se hva annet som er delt fra kontoen.

Botometer er et verktøy som kan hjelpe deg å finne ut om en Twitter-konto er falsk eller ikke.

For å finne ut om en Facebook-konto er falsk, kan du:

  • Se om det er samsvar mellom navnet som brukes og navnet som står i nettadressen (URLen).
  • Gjøre omvendt bildesøk på profilbildet.
  • Sjekke hvem profilen har som venner, og om de passer med resten av profilen.
  • Undersøke om opplysningene som er oppgitt i profilen stemmer overens med det som deles (for eksempel språk og land).

Les hele historien, ikke bare overskriften

Det er viktig å lese hele historien, og ikke bare overskriften. Ofte kan det være nok å klikke seg inn på historien for å avsløre om den er ekte eller ikke.

Dette bør du se etter for å finne ut om en historie er oppdiktet:

  • Passer bildene med innholdet? Ser de ut til å komme fra stedet de hevdes å komme fra, eller er de stjålet fra et tilfeldig sted på nettet? Dette kan du finne ut ved å gjøre omvendt bildesøk .
  • Falske historier inneholder ofte oppdiktede personer. Ved å google navn og sjekke om navnene har kontoer i sosiale medier, kan du finne ut om personene virkelig eksisterer.
  • Hvis det er brukt opplevelser eller sitater fra personer som ikke er navngitt, er det grunn til å være ekstra på vakt.
  • Vær også obs på at sitater kan være ekte, men tatt ut av sammenheng. Dette kan du undersøke ved å google sitatene.

Bilder og videoer kan være forfalsket

Falske nyheter inneholder ofte bilder eller videoer som er forfalsket. Dette kan komme i ulike former:

  • Bildet eller videoen kan være laget fra bunnen av for å villede.
  • Et ekte bilde eller en ekte video kan bli manipulert.
  • Bildet eller videoen kan være ekte, men blir brukt på en svært misvisende måte.

Sjekk hva andre sier

Finn ut hva andre kilder sier om samme sak og undersøk om de er troverdige. Hvis det er få eller ingen som melder om det samme, kan det være grunn til å være på vakt. Anbefalte kilder kan være:

Informasjon kan raskt bli utdatert

Situasjonen i Ukraina utvikler seg raskt, noe som betyr at informasjonen raskt kan bli utdatert. Husk å sjekke dato og klokkeslett for når informasjonen er publisert! Selv om en nyhet er ny for deg, kan det ha kommet oppdateringer siden den ble laget.

Produsenter av falske nyheter prøver å manipulere følelsene dine

Saker som får deg til å bli sint eller redd, får flest klikk og utløser flest delinger og reaksjoner i sosiale medier.

Sterke følelser får oss ofte til å glemme å vurdere en sak rasjonelt. Hvis du blir veldig sint eller veldig redd av en sak, kan det være vanskeligere å vurdere innholdet.

Hvis du kjenner at du blir veldig følelsesmessig engasjert, kan det være lurt å stoppe opp litt og tenke over hvorfor. Stopp – tenk – før du deler, er en god huskeregel!

Faktasjekkere i flere land har allerede avdekket desinformasjon om konflikten i Ukraina. Her er noen eksempler:

Et skjermbilde tatt fra en CNN-reportasje sendt i 2017, ble manipulert og delt på sosiale medier. Bildet sa at Putin vil utsette invasjonen av Ukraina til Biden hadde levert våpen som Russland senere kunne få tak i. AFP Fact Check og Reuters Fact Check konkluderte med at bildet var falskt.

I det som ser ut som en BBC-sending, advares det om en forestående atomkrig som involverer NATO og Russland. Men videoen har vært online siden minst 2016, og BBC sier at sendingen er falsk, ifølge AFP Fact Check .

Avisen Washington Post har faktasjekket hele den tv-sendte talen som den russiske presidenten Vladimir Putin holdt mandag. Ifølge Washington Post kom presidenten med flere misvisende påstander.

Et bilde av ukrainere som sitter på kne og ber i snøen, sprer seg nå på sosiale medier. Men bildet er tatt senest 2019, og har ingenting med den pågående krigen å gjøre, ifølge Reuters Fact Check .

Reuters Fact Check har også undersøkt et skjermbilde fra et russisk nyhetsprogram som viser et kart som over hvordan Ukraina kan deles opp, er nylig blitt delt på Twitter. De som har delt bildet mener det er nytt, men det er hentet fra en sending i september 2018.

For å finne faktasjekker fra hele verden kan man søke i Googles Fact Check Explorer .

Les artikkelen på Faktisk.no

LES MER:

«The Simpsons» hever flagget for Ukraina

LES MER:

Skiltet til Anja er en påminnelse om at vi har flere utfordringer enn korona

Publisert:
  1. Vladimir Putin
  2. Ukraina
  3. Aftenbladet ung
  4. Storby, Stavanger og Sandnes

Ukraina-krigen på SoMe: Hva er ekte? Hva er oppspinn?

Tilgangen på videoer fra krigsområdet i Øst-Europa er nærmest for ubegrenset å regne, uansett alder. Men hva kan du faktisk stole på?

Oppdatert:
  • Thommas Husevik
  • Elias Håvarstein

Relaterte artikler

  1. AKTUELT
    Krigen i Ukraina: Oligark, SWIFT, annektere, sanksjon...? Hva betyr alle disse ordene?
    4 MÅNEDER SIDEN
  2. AKTUELT
    Ekspert: – Ingen har så mye feilinformasjon som Tiktok
    3 MÅNEDER SIDEN
  3. AKTUELT
    HELGÅ: Hypnose, rap eller bingo? Du kan rekke alt
    4 MÅNEDER SIDEN
  4. AKTUELT
    Takeaway-uke i mars: Disse restaurantene blir med
    4 MÅNEDER SIDEN
  5. AKTUELT
    Denne Netflix-serien setter rekord
    4 MÅNEDER SIDEN
  6. AKTUELT
    Uvanlig post på Twitter: – Vi gjør ikke dette særlig ofte
    4 MÅNEDER SIDEN