– Priskrigen på smågodt er den store snakkisen nå. Vi snakket faktisk om det her på kontoret rett før du ringte, sier klinisk ernæringsfysiolog Tove Drillen.

– Spør du meg, så er det alt for billig. Jeg kan ikke huske å ha sett så lavt priset smågodt før, og det er jo ikke dyrt i utgangspunktet heller, sier Drilen.

Følg Byas.no på Facebook!

- Kjøper mer

Hun mener priskrigen gjør at folk kjøper mer smågodt.

– Det er ikke farlig for dem som spiser litt av og til, men det kan det være for dem som spiser mye over tid.

Før jul dumpet de prisen på julemat så kraftig at mye bare ble stående uspist, men ernæringsfysiologen tror det er større sjanse for at smågodtet går unna.

Det krever mye fysisk aktivitet for å bruke opp energien i dette.

– Hva er det som ikke er bra med smågodt?

– Det er mye sukker i det, mange ekstra kalorier for dem som ikke tåler det, både i forhold til hull i tennene og risiko for overvekt. Det er også sånn at en bit smågodt kan inneholde 15 e-stoffer, og vi vet for lite om cocktail-effekten av e-stoffer dersom store mengder inntas over tid.

– Hva synes du om at butikkene setter prisene så mye ned på smågodt?

– Butikkene har jo et ansvar. De kunne istedet latt frukt og grønnsaker vært billigere, og det ville vært langt bedre ut fra et folkehelseperspektiv. Butikkene har et ansvar i forhold til hvilken type mat de selger, og vi vet at pris påvirker hva man kjøper.

Anbefalt dose

Drillen jobber med overvektige barn og unge, og da anbefaler de 100 gram smågodt en dag i uka.

– For de som er i fare for å utvikle overvekt, er det ikke mye smågodt som skal til før det utgjør en hel middagsporsjon, sier Drilen.

Hun viser til at 125 gram, eller cirka 25 biter blandet smågodt, tilsvarer omtrent 500 kilokalorier, som er en middagsporsjon.

– Det krever mye fysisk aktivitet for å bruke opp energien i dette. Et barn må løpe cirka 1,5 time for å bruke det opp, sier Tove Drilen.

– 125 gram dekker nesten ikke bunnen av posen engang!

Påsken varer til sommeren

Lege og kostholdsekspert Berit Nordstrand er ikke så redd for billig påskegodt som for at påska skal vare helt til sommeren.

– Effekten av priskrigen på smågodt kommer an på hvor lang påska er i hodet til folk, mener hun.

– Det gjør ikke noe at påskeegget blir billigere, men utfordringen ligger i at vi hamstrer og fortsetter med smågodt-spisingen helt fram til sommeren.

– Hva synes du om at det er priskrig på denne type produkt?

– Jeg synes ikke noe om at godteri blir så billig, for vi vet det fører til økt forbruk, og lavere pris fører til enda dårligere kvalitet, sier Nordstrand, som vil ha en løsningsorientert tilnærming.

– I stedet for å si at vi bør begrense smågodtet med alle mulige syntetiske stoffer, vil jeg oppfordre folk til å kose seg med fruktsalater, mørk sjokolade og nøtter. Hvis du forbereder påsken litt, kan du ha kaker, kjeks og desserter hver eneste dag, men som teller i kroppen som meningsfull næring. Jeg kaller det smarte nytelser med byggeklosser til kroppen. Det gjør at vi får ei påske med overskudd, godt humør og god nattesøvn i stedet for å tappe batteriene sånn at vi er helt utslitte når vi begynner på jobb igjen etter påske.

– Hvilket ansvar har butikkene for hva vi velger å kjøpe?

– Butikkene må dra opp alternative løsninger, og presentere de smartere løsningene litt mer fristende, på samme måte som de løfter fram smågodt.

– Skjer det?

– Det kommer an på hvilke butikker du beveger deg i. Enkelte kjedebutikker er flinkere til å presentere smarte matvalg mer fristende en andre, men vi er til syvende og sist sjef i eget liv, sier Berit Nordstrand.

Mer fra Byas.no: