Er Stavanger- og Sandnes-dialekten blant de unge i ferd med å viskes ut?

– Jeg tror aldri språket i de to byene har vært mer ustabilt enn det er nå, sier førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger.

Hva er riktig, hva er feil? Kan vi si at noen av disse ordene ikke hører hjemme i Sandnes- og Stavanger-dialekten? Dialektene er i alle fall i kraftig endring! FOTO: Pål Christensen / Collage

– Jeg synes vi snakker veldig likt, det er gjerne noen små forskjeller, sier Nora Marie Vatland (16).

– Enig! Jeg klarer ikke å legge merke til forskjellene en gang, sier Fancisco Canedo Mesquita (17).

Klassevenninen Nora Ånestad Hatteland (16) nikker.

Alle tre går første året på videregående ved St. Olav videregående skole i Stavanger.

De mener dialektforskjellene blant de unge i Stavanger og Sandnes er så godt som borte.

Dette er også avgangselever ved Sandnes videregående skole enige i.

– Forskjellen er mye større dersom du drar sørover, men jeg merker nesten ingen forskjell mellom Sandnes og Stavanger, sier Espen Tjessheim (18).

– Jeg tror ikke jeg hadde klart å skille to personer fra Sandnes og Stavanger en gang, sier Silja Lea (18).

Følg Byas.no på Facebook!

Ung mot gammel

Byas har snakket med tre elever fra Stavanger og fire elever fra Sandnes.

Felles for de alle er at de står fast på at de snakker hver sin dialekt.

Elvene fra Stavanger mener de snakker Stavanger-dialekten. Elevene fra Sandnes mener de snakker Sandnes-dialekten.

Og alle synes det er vanskelig å høre forskjell på hverandre.

– Det er lettere å høre forskjell dersom vi snakker med en eldre person, mener Mequita.

– Ja, jeg tror ikke de gamle blir så lett påvirket som oss. De har sin dialekt, sier Vatland.

Den samme oppfatningen deler Sandnes-ungdommen.

– De eldre snakker nok mer typisk for et område enn oss unge. Vi blir lettere påvirket av andre ting, og da vannes dialekten ut, sier Joakim Skreden Erga (18).

– Vi har et helt annet nettverk i dag, du har sosiale medier og det er enklere for oss å reise rundt, sier Tjessheim.

Joakim Skreden Erga, Espen Tjessheim, Ola Herigstad og Silja Lea fra Sandnes, synes det er vanskelig å høre om en ung person kommer fra Sandnes eller Stavanger. FOTO: Pål Christensen

– Kontakt betyr alt

Førsteamanuensis Jan Kristian Hognestad ved Institutt for kultur- og språkvitenskap ved Universitetet i Stavanger, mener Stavanger- og Sandnes-dialekten er i drastisk endring.

– Jeg tror aldri språket i de to byene har vært mer ustabilt enn det er nå, sier han.

Han sier også at det er vanskelig å høre forskjell mellom de to byene, og beskriver den tradisjonelle dialekten som en museumsgjenstand.

Dette er noen av hovedårsakene, mener Hognestad:

  • Før kunne du knytte dialekter opp mot en klasse. Arbeiderklasse, middelklasse og overklasse. Sånn er det ikke lenger.
  • Med oljeindustrien kom innflytterne og Stavanger ble en smeltedigel. Derfor ser vi større endringer her, sammenlignet med Ryfylke og Jæren.
  • Desto mer kontakt, desto større endringer. Byene har vokst inn i hverandre.

– Og ungdommen tar ikke etter foreldrene sine. Hadde de gjort det, så hadde det ikke skjedd noe som helst. Ungdommen er motoren til språkendring, de tar etter hverandre, forklarer Hognestad og fortsetter.

– Nøkkelordet her er kontakt. Masse språk og dialekter på en og samme plass, det er "the name of the game".

Fancisco Canedo Mesquita, Nora Ånestad Hatteland og Nora Marie Vatland går ved St. Olav videregående skole. Alle sier at de snakker Stavanger-dialekten, meg også seg i mellom snakker de litt forskjellig. FOTO: Pål Christensen

Hva er forskjellene?

I dag finnes det svært lite forskning og litteratur som kan forklare dagens talemål i Stavanger og Sandnes.

Men noen trekk er:

  • Bløte konsonanter som BDG er på vei ut, og erstattes oftere av harde konsonanter som PTK. Kaga blir kaka eller kake.
  • I verb blir A til E. Å lesa, blir å lese.
  • Hunkjønn er på vei ut. Ei klokka, blir til en klokke.

Kaga eller kake?

Stavanger-evelene blir selv overrasket over kake-eksempelet.

– Hvordan vil dere si: "Nå skal jeg hjem og bake en kake?"

– Nå skal eg hjem og bage en kage, sier Mesquita.

– Nå skal eg hjem og bake en kake, sier Vatland.

– Nå skal eg hjem og baga ei kaga, sier Hatteland.

– Dere sier det på tre forskjellige måter?!

Latter bryter ut hos elevene fra St. Olav.

LES MER:

* 10 grunner til at Stavanger er den beste byen i verden

LES MER:

* 10 tegn på at du er fra Sandnes

– Hvorfor er det sånn?

– He he, det er vanskelig å si, sier Vatland.

– Jeg vet rett og slett ikke, sier Mesquita.

Elevene i Sandnes ble stilt det samme spørsmålet.

Der dukket baga/kaga, baka/kaka og bake/kake opp. Ingen elever i Sandnes sa ordet "heim" i stedet for hjem.

Dialektforsker og førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger, Jan Kristian Hognestad. FOTO: Anders Minge

Forskjellene forsetter

Både i Stavanger og Sandnes veksler noen av elevene mellom hankjønn og hunkjønn.

De fleste sier "ei bok," men i begge byene er det også elever som sier "en bok".

– Jeg føler jeg setter "en" foran alt, sier Lea fra Sandnes.

Flertallsformen av "en bil" blir sagt på forskjellige måter av de fire elevene i Sandnes.

Flere bilår, bilar og bila.

I Stavanger blir A- og E-endinger brukt om hverandre. Sandnes-elevene er mer konsekvente med A-endingen.

Sandnesord som hulla (hylle) og pylsa (pølse), har ungdommene fra Sandnes lagt fra seg.

– Jeg tror det bare er pappa som sier pylsa, sier Erga.

– Farfaren min sa det, påpeker Tjessheim.

Byene har vokst inn i hverandre, det samme har dialektene. FOTO: Lars Idar Waage

En felles dialekt?

Så hva skjer med dialekten til ungdommen til slutt?

Akkurat nå er det ingen som har fasiten, men det finnes noen hypoteser.

Kommer Stavanger-dialekten, som er den største dialekten av de to, til å ta over for Sandnes-dialekten?

Kommer dialektene til å være slik som de er i dag, med små, lokale variasjoner?

– En annen hypotese er at vi ikke har lokaldialekter, men regiondialekter. At Stavanger og Sandnes får en felles dialekt, sier Hognestad, og tror dette er mest nærliggende.

Smelteverket på Sauda trakk til seg mange innflyttere på 1920-tallet. Det satte sitt preg på dialekten. Det er det samme Stavanger og Sandnes går gjennom nå, på grunn av oljeindustrien.

Hognestad forteller at en dialekt kan stå og vakle i to til tre generasjoner, før en ny versjon av talemålet vil være etablert.

– Er det noe du tror ikke kommer til å endre seg?

– Ord som "eg og "ikkje" kommer til å stå som en påle, tror Hognestad.

Godt og blandet

Elevene i Stavanger forteller om klassekamerater fra Sandnes og Egersund.

Sandnes-elevene har flere klassekompiser fra Jæren.

Elevene har foreldre fra Bergen, Haugesund, Trondheim, Stavanger, Sandnes, Portugal, Sola og Ålgård.

Smeltedigelen har formet språket til ungdommen.

– Jeg tror nok at alt kommer til å bli en felles dialekt til slutt, sier Lea fra Sandnes.

– Vi møtes nok på midten, sier klassekamerat Erga.

Alle elevene Byas har snakket med er enige om at dialektene har gjort som byene: De har vokst inn i hverandre.

– Vi kommer til å snakke mer og mer likt, det blir mindre forskjeller. Det ser vi allerede nå, sier Vatland ved St. Olav.

Mer fra Byas:

LES MER:

Veislakt får internasjonal oppmerksomhet for musikkvideo

LES MER:

Hilde gir ut pop-plate - på jærsk

LES MER:

Du har nesten garantert hørt stemmen til Anna

LES MER:

«Unge lovende» snakkar stygt om Sandnes, men er det eigentleg så ille?

Publisert:

Askeladden-skuespillerne: – Glade vi kan snakke stavangersk igjen

Det har ikke bare vært lett å bytte dialekt for Askeladden-skuespillerne Vebjørn Enger fra Randaberg og Eili Harboe fra Stavanger.