Her er Pedersgatas skjulte skatter
Alt det du ikke visste om en av Stavangers mest kjente og kjære gater.
Som regel blir vi oppfordret til å se opp og frem.
Dette er derimot ikke tilfelle i Pedersgata i Stavanger, skal vi følge museumsmannen Erik Bergsagels anbefalinger.
\- Se heller ned! Da får du med deg flere artige opplevelser, lover han.
- Det er ikke mange steder jeg anbefaler folk å se i bakken, fortsetter han og ler.
Og han vet hva han snakker om. Han er mannen med forkjærlighet for Stavanger mange unike gater, og han har blant annet gjennomført en rekke byvandringer via Nuart i gata.
Folk som bodde her klaget mye over tyveri.
**LES OGSÅ:
Kunstner Nina Ghafari med oppdrag i Iran: - Jeg er sykt stolt
En tidskapsel
Så hvorfor i all verden skal du se ned når du vandrer gjennom Pedersgata, tenker du kanskje?
Når du ser ned vil du etter hvert observere at flere av husene i gata er risset inn i stein. Det er altså en steinkopi på steinhellene like utenfor noen av husene. Hvorfor lurer vi?
\- Det er rett og slett kopier av fasaden, slik de så ut i 2008. Det skulle fungere som en tidskapsel for bygg de mente er «trua», forklarer Bergsagel.
Utsmykningen ble laget av kunstner Mariela Limerutti fra Argentina i forbindelse med kunstprosjektet «Tou works».
Men det er ikke det eneste. Gata er full av små skjulte skatter, mye av årsaken er at den har en kulturinstitusjon i hver ende: Rogaland kunstsenter ved Nytorget og Tou scene i Østre bydel, som begge har bidratt til mange kunstneriske eksperimenter de siste årene.
**LES OGSÅ:
Den «barnslige» trenden som tar helt av blant voksne
Høyblokker i strøm
Har du for eksempel studert strømboksene langs gata? De ser ut som små skyskrapere! Og de ser skremmende ekte ut!
\- Strømboksene er utsmykket av en kunstner som kaller seg Evol. Det ble gjort i forbindelse med Nuart. Han er kjent for å leke med perspektiver, sier Bergsagel.
- Det handler om å se etter detaljer. Alt som kommer fra Nuart er ikke nødvendigvis så stort.
Selv anbefaler han Nuarts egen app på det sterkeste. Der kan man finne frem til alle de unike kunstverkene som er spredd utover i hele byen.
Det var mulig å bestikke vaktene å få tilgang til damer som var stengt inne enten for lovbrudd eller sinnssykdom.
En annen artig detalj er stoppskiltet som kunstneren Dan Witz står bak. Skiltet finner du helt i begynnelsen av Pedersgata, og det er ikke nødvendigvis det første du legger merke til.
Men tar du en ekstra titt, så vil du se et «skremmende» ansikt som titter opp av stoppskiltet.
\- Det er veldig mye tøft i gata, sier han.
Bakgårdens skjulte skatter
Hvis du beveger deg til andre enden av Pedersgata, nærmere bestemt til bakgården i Pedersgata 116 vil du få en gavepakke fra street art-miljøet. Her er det mange flotte verk!
På veggen til det gamle fabrikklokalet har duoen Herakut malt et svært kunstverk.
\- Det er litt artig med disse to. De maler sammen. Hun tar seg av de store strøkene, mens han fyller inn detaljene, forklarer Bergsagel.
I samme bakgård finner vi også flere andre nydelige kunstverk.
- Hvorfor gjemmer de verkene i en bakgård på denne måten?
- Det er litt av meningen med street art. At du må lete for å finne det, sier han.
**LES OGSÅ:
- Nuart kunne ikke fungert noen andre steder enn her
Mørk fortid
Men selv om gata i dag har et urbant uttrykk, og mange mener det er ei gate som er på vei opp og frem, har den en mørk fortid og masse historie i veggene.
Da dette området ble bygget ut på 1800-tallet het gata Spilderhauggaten, før den senere fikk navnet den har i dag.
På 1800-tallet strakk bygrensen seg ikke lengre enn til Klubbgata, og da ble området hvor Pedersgata er i dag et friområde for dem som drev med ting som var litt utenfor loven.
Årsaken var at sorenskriveren til dette området satt helt i Egersund, og hadde dermed liten og ingen kontroll på stedet.
- Folk som bodde her klaget mye over tyveri.
Da jeg var guttunge syntes jeg det var skummelt å gå lengre inn i gata enn til bruktbua, og området var litt slitt og lugubert.
**LES OGSÅ:
Sandnes vil ha mindre «sadness» og mer Nuart
Fattighus og uoffisielt horehus
I tillegg lå institusjonen «Den kombinerende innretning» i gata. Dette var i hovedsak et hus hvor alt som var fælt ble samlet.
- Her ble straffarbeid gjort, det var fattighus, sykehus og uoffisielt horehus. Det var mulig å bestikke vaktene å få tilgang til damer som var stengt inne enten for lovbrudd eller sinnssykdom.
Den 2. august 1850 ble det laget en ny byplan for gata. Slik ble gatestrukturen vi kjenner i dag til. Gatene ble utformet i et rettlinjet mønster, og det er derfor noen av sidegatene til Pedersgata er så vanvittig bratte.
\- Det var viktigere at gatestrukturen var bein. Hvordan det var å leve slik var ikke like viktig, forklarer han.
I bakken ved Pedersgata ligger Jammerdalen. Her finnes det ulike teorier på hvorfor dalen har fått dette kallenavnet.
\- Den ene teorien er at de som bodde her ikke hadde det så godt, dermed kunne man høre at de jamret seg, sier Bergsagel.
\- Den andre teorien er at tømmermennene som bygget husene ikke lot dem sette seg, og dermed var det husene som jamret seg i vinden.
**LES OGSÅ:
Åpner pop up-kafé i østre bydel
Her ble Coop til!
Gata utviklet seg etter hvert til å bli en travel handelsgate, og tverrgatene fikk dermed navn etter de ulike yrkene som dominerte i gata. Eksempler på dette er Store skippergate, Bøkkersmauet og Støperigata.
Da jeg var guttunge syntes jeg det var skummelt å gå lengre inn i gata enn til bruktbua, og området var litt slitt og lugubert.
Det var også her Samvirkelaget ble stiftet i sin tid. Det er forgjengeren til det vi i dag kjenner som Coop. Og Pedersgata 116, som er nevnt tidligere i artikkelen, var Samvirkelagets egne bakerilokaler.
Som det kommer frem av gatas historie, har den overlevd gode og dårlige perioder. Nå er den igjen i ferd med å utvikle seg til noe positivt, mener Bergsagel.
- Pedersgata er et godt eksempel på et transformasjonsområde. Da jeg var guttunge syntes jeg det var skummelt å gå lengre inn i gata enn til bruktbua, og området var litt slitt og lugubert, sier han.
Men litt etter litt har flere innvandrere tatt i bruk gata.
\- De tar i bruk gata og setter i gang nye prosesser. Så går det noen år, og gata utvikler seg til å bli dyr og fin igjen. Jeg mener dette er et spennende område, som er bedre enn sitt rykte.
At kjeder som Sabi sushi satser i gata, og at prosjekter som Nuart dyrker stedet, mener han er et godt eksempel på dette.
\- Kunsten og gründerne her har gitt gata et løft. Dette er ei gate det kommer til å skje mye spennende med fremover, sier han og smiler.
**LES OGSÅ: