Pizza – det geometriske vidunderet som metter, forlyster og fungerer til både hverdags og fest. Siden 1973 har siddiser fråtset akkurat passe kulturelt og tungpustet i toppinger med pizzakrydder på senger av ost.

Og det blir ikke mindre av det fremover, ifølge prognosen.

• Følg Byas på Facebook!

Ikke oss imot, skal vi tro tallene. Hvor mange eksemplarer av «Tidelibom», «Hottentotten», «Talgjes enkle» og «Thai-zan» vi har fortært gjennom årenes løp er sannsynligvis mer enn nok til at vi Vippser et par ekstra kroner til barna i Afrika før vi tar juleferie.

LES OGSÅ: Flere større pizzakjeder har startet opp i Stavanger og Sandnes. Nå kommer én til.

Det blir mange om beinet etter hvert. Pizzaco kommer snart ridende med ambisjoner og oppskrifter i futteralet. Bankers pizza siterer Leonard Cohen og slår i pizzabordet med strategien å skynde seg sakte med ekspansjonen. Pizzabakeren har vært en sikker vinner siden tidlig 2000-tall og formerer seg innenfor og utenfor landegrensene. Peppes har vært innom Lazarus og gjenoppstått i brostein-belagte trakter, nærmere bestemt Øvre Holmegate.

Og om vi da multipliserer antall kjeder med hvor mange varianter de enkelte har på menyen, har vi gaaaanske mye ostekledd deig å velge blant.

Vi må huske at næringslivet er ganske nådeløst. Filialer og kjeder kommer til og faller fra som om det var landgangen i Normandie om bare markedet er skarpladd nok, og om vi er aldri så lokal-kjære så tilgir vi fort litt stykke-formet imperialisme om det vi blir servert bare er adekvat nok for lommebok og svelg.

LES OGSÅ: Her er matanmeldernes takeaway-favoritter!

Blir pizza den nye oljå? Mjaaaa... Det er definitivt populært, og samme hva utfallet av den fremtidige pizzakrigen blir, så blir det spennende å se hva som tilfredsstiller oss oralt når de ulike Excel-arkene skal fremlegges. La oss ikke quit our day jobs helt enda.

Det er to begreper som er og blir vesentlige: Tilbud og etterspørsel. Vi har et stadig økende tilbud, men om etterspørselen hever i takt med deigene gjenstår å se.

Vi har jo sett utskiftninger i det pizza-orienterte økosystemet før. Peppes meldte mann over pizzabord i 2013. Dolly ble Dominos. Vi ble sure. Pizza 28 kom tilbake. Peppes åpnet igjen mens # 28 sa «adjø, farvel, på gjenspis!». Småskala-utsalg som Madlakrossen pizza og Pontis la ovnen på hylla. Dominos hadde to for én. Vi ble glade.

Lokal-patriotismen har måtte vike for kapitalismens front tidligere, og jeg tror forsyne meg at litt mer konkurranse på markedet gjør fremtiden som forbruker ganske eklektisk.

Hvem som står igjen som kongene på pizzahaugen gjenstår kanskje å se, men at pizzaen for alvor blir en del av mat-fylket Rogalands gastronomiske historie er absolutt ingen hemmelighet. Stavangers mathistorie, kapittel tolv: «Fra komla med dott til Nummer 16 med kvidløgsdressing».

Så får vi bare se om det er Titten-thai, Peppersvennen, Soknakvess eller noe helt annet som viser seg å gå av med seieren nå som konkurransen tilforlatelig tilspisser seg enda mer.

Bare det blir uten ananas, så tror jeg fremtiden er lys.