Astrid (18) har hele livet levd med en syk far

– Han har vært syk så lenge jeg kan huske. Første gangen han fikk kreft, var jeg rundt 11 år. Etter det har det gått veldig opp og ned, forteller Astrid (18) åpent og ærlig. Det har pappaen hennes lært henne.

Gjennom hele livet har Astrid og familiens hverdag vært preget av sykdom. Hun har fått mye hjelp ved å stå på scenen på Kilden. Foto: Julie Sørensen Molvik.
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over syv år gammel

Hun startet blogg for å få utløp for tankene rundt farens sykdom og egne følelser.

– Etter så mye sykdom og motgang, så tenker man kanskje at man blir sterkere. Men jeg har bare blitt enda mer følsom, forteller 18-åringen.

Flyttet fra én liten bygd til en annen

Astrid, hennes seks søsken og foreldrene flyttet for ni år siden fra en bygd i Hedmark til en bygd på Sørlandet. For Astrid var det tøft å starte i en ny klasse. Hun følte at hun ikke passet helt inn.

– Jeg matchet bare ikke med dem, jeg hadde andre meninger enn de hadde. Jeg var direkte, og la ikke skjul på ting. Sånn har jeg alltid vært, det har jeg lært av faren min.

img_9769 Astrid Nilsen flyttet til Kristiansand for ni år siden. Det er her hun føler seg hjemme. Foto: Julie Sørensen Molvik

Jeg matchet bare ikke med dem, jeg hadde andre meninger enn de hadde. Jeg var direkte, og la ikke skjul på ting

I tillegg til følelsen av å ikke passe inn, gikk Astrid og familien gjennom mye sykdom.

– Følte du at du måtte vokse opp fortere enn andre barn?

– Ja, absolutt. Jeg måtte lære meg å ta ansvar veldig fort. Av og til følte jeg at jeg gikk glipp av ungdomstiden min, selv om det ikke nødvendigvis var så negativt. Jeg måtte også tidlig lære meg å kontrollere følelsene mine, for jeg ville ikke gråte foran pappa. Han skyldte så mye på seg selv, og ville ikke være med på ting fordi han trodde jeg var flau over han. Men jeg har aldri vært flau over pappa. Jeg er så stolt over han, han hjelper meg mer enn noen andre.

Les også

**LES OGSÅ:** Movember: Igjen tid for å la barten gro

Les også

**LES OGSÅ:** Vekk med hipsterskjegget. Nå kommer Movember!

Måneden for menns helse

Ifølge kreftregisteret.no, fikk nesten 5000 menn prostatakreft i 2014. «Movember«, for mange kjent som måneden hvor menn lar barten gro, er et tiltak som arrangeres nå i november. Dette for å sette menns helse i fokus, ved å samle inn penger til blant annet prostatakreftforskning.

Kreftforeningen har vært en viktig støttespiller for Astrid. Distriktskontoret i Kristiansand tilbyr blant annet «Treffpunkt», som er en møteplass for pårørende mellom seks og seksten år.

– Her er det barna som er i fokus, ikke mor eller far. De får møte andre barn som er i lignende situasjoner, og voksne de kan snakke med, forteller Geir Osmund Wehus hos Kreftforeningen, avdeling Kristiansand.

– Opplever dere at pårørende føler de må «skjule» følelsene sine? Siden det ikke er de som er syke?

– Ja, det kan man oppleve fra tid til annen. Men det er en stor påkjenning å være pårørende, og de har også i stor grad behov for hjelp. Ofte går man jo gjennom sykdom sammen, og vi oppfordrer til at man snakker om det og spør om ting. Bli med på legetimer og spør om sykdommen.

Lærte å snakke om følelser på Kilden

En av Astrid sine store lidenskaper, er å stå på scenen. Dagen hun sluttet på ungdomsskolen, flyttet hun derfor alene til Kristiansand for å starte på musikk-, dans- og dramalinjen ved Vågsbygd videregående skole.

– Det har jeg visst hele livet at jeg ville. Men det var også for å oppleve litt andre vegger, for når man har bodd så lenge i en liten bygd, får man ikke opplevd så mye. Jeg ville få en jobb og vokse. Bygda var ikke noe for meg.

img_9779 – Jeg ble overrasket over hvor bra jeg taklet å bo alene. Her i Kristiansand har jeg mine nærmeste venner, og det var her jeg møtte kjæresten min, forteller hun. Foto: Julie Sørensen Molvik

Hun opptrer ofte på Kilden. For fire år siden deltok hun på et prosjekt som var med på å hjelpe henne å takle farens sykdom litt bedre. «Sukkerspinn av stål» var et samarbeidsprosjekt mellom Kilden og Kreftforeningen hvor barn som hadde foreldre med kreft, eller hadde mistet foreldre av kreft, sto på scenen.

– Det tøffeste var å stå på scenen og fortelle hvordan du hadde det foran så mange mennesker. Det var ikke noe skuespill. Så det var kjempetungt, men jeg lærte da at jeg ikke måtte være redd for å snakke om det.

– Jeg vil få til noe ingen andre har gjort før

Astrid er til våren russ. Naturlig nok stiller hun som aksjonssjef i russestyret på Vågsbygd videregående. Som aksjonssjef er oppgaven å samarbeide med Kreftforeningen.

– Jeg vil få til noe ingen andre har gjort før. For eksempel vil jeg få til at vi besøker kreftsyke barn på sykehuset som ikke får oppleve 17. mai, slik at de også får oppleve russen, for barn elsker jo russ. Når man har opplevd noe sånn som jeg har, så knytter man det så nært til seg. Det er blitt en hjertesak for meg.

Har aldri telefonen på lydløs

– Faren min har alltid vært opptatt av at jeg ikke skal bli preget i skolegangen min av hvordan han har det. Han forteller meg ikke alt, og jeg tror nok han er sykere enn det han sier at han er. Og de sier at kreften er borte, men han har veldig mange bivirkninger. I tillegg begynner han å bli ganske gammel.

Astrid husker tilbake til da hun var yngre, og faren pleide å hente dem på skolen. Hvis han ikke hentet dem, satt han i en fast stol hjemme. Da løp hun inn for å se om han satt i stolen. Hvis han ikke satt der, kom de negative tankene.

– Man går jo hver dag og tror at faren din skal dø neste dag. Han har overlevd hver gang, men jeg har aldri sett han så syk som han er nå. Jeg har aldri hatt telefonen på lydløs om natta etter at pappa ble syk.

– Faren min har blitt kjempesyk i det siste. Så da hadde jeg veldig mange tanker rundt dette. Jeg trengte å få det ut.

Startet blogg for å uttrykke følelsene sine

Astrid startet bloggen sin for noen måneder siden. Grunnen til dette var ikke for å få mange lesere og tjene penger på bloggingen. Hun trengte rett og slett et sted å få ut tankene.

– Faren min har blitt kjempesyk i det siste. Jeg hadde veldig mange tanker rundt dette. Jeg trengte å få det ut.

Astrid har et klart råd til unge som går gjennom noe av det samme som hun gjør.

– Snakk om det! Jeg tror det hadde vært helt forferdelig om jeg måtte holde alt inni meg. Bruk skolen for alt det er verdt, snakk med helsesøster eller kontaktlærer. Finn noen voksne å snakke med, eller søsknene dine. Kreftforeningen var også et must for meg, der kan man komme og snakke om alt, og gråte om man føler det. Det var veldig hjelpsomt.

Astrids familie er inneforstått med at KRSby omtaler bloggen.

img_9760 Å snakke høyt om hvordan du føler det, er Astrid sitt beste råd til andre unge som er i en lignende situasjon. Foto: Julie Sørensen Molvik
Publisert: