Siden mars i fjor har det knapt blitt snakket om annet enn pandemien og krisene den har forårsaket.

Det er forståelig. Covid-19 har hatt enorme konsekvenser for verdensøkonomi og arbeidsliv, for ikke å snakke om enkeltpersoners liv og helse.

Likevel har butikkinnehaver i Stavanger sentrum, Anja Bye, klart å ha andre tanker i hodet.

– Senest på lørdag hadde jeg en fyr som stakk hodet innom og sa at skiltet var j***** bra, sier butikkeieren.

• Følg Byas på Instagram!

Covid-19, rasisme og homofobi

Skiltet hun snakker om står utenfor klesbutikken hennes B.Y.E i Østervåg.

«Vær snill å ikke kom inn dersom du har noen av disse symptomene», står det på engelsk. Under lister hun opp covid-19, rasisme og homofobi.

Selv om det nærmest ikke har blitt snakket om annet enn det første punktet på lista, satte hun opp skiltet allerede i april i fjor. En måned etter at Norge gikk i lockdown.

– Folk vet at de skal holde avstand. Folk vet at de skal bruke håndsprit. Folk har ikke sett eller hørt noe annet det siste året, sier Bye og fortsetter:

– Homofobi og rasisme har vært et vedvarende problem i mange år. Nå er vi i 2021 og situasjonen burde vært mye bedre, derfor er det viktig å nevne det også, sier hun.

«De glemte krisene»

Norge og resten av verden er travelt opptatt med å bekjempe en pandemi, men det betyr ikke at andre kriser eller samfunnsproblemer blir borte.

Disse utfordringene drukner i det store informasjonsbehovet folk har hatt om reiserestriksjoner, støtteordninger og vaksineprioriteringer.

Det merker organisasjoner som Amnesty og Røde Kors godt.

– Det er helt klart mer krevende å nå gjennom med budskapet under pandemien, sier seniorrådgiver i Norges Røde Kors, Torben Bjørke-Henriksen.

Han har Asia som sitt ansvarsområde og mener spesielt at klimautfordringene har havnet i skyggen av koronapandemien. De færreste har gitt flommene i Bangladesh og India en tanke i 2020, eller matmangelen som rammer ni millioner mennesker i Syria.

I tillegg nevner han pågående konflikter som rammer millioner av mennesker i Sør-Sudan, Jemen, Nagorno-Karabakh og Ukraina.

Samtidig forsterker pandemien de humanitære krisene. Flere hundre millioner mennesker har mistet jobbene sine i land som ikke har et velferdssystem. På grunn av smittevern er det vanskelig å drive bistandsarbeid.

– Folk blir brått kastet tilbake i fattigdom. Bare det at skolene er stengt kan bety at barn ikke får lunsj, fordi det er skolene som er ansvarlige for måltidet, sier han.

Generalsekretær i Amnesty Norge, John Peder Egenæs, trekker fram framveksten av totalitære styresett, som organisasjonen nærmest mener har fått en «boost» under pandemien.

– «Oss mot dem»-mentaliteten har vokst i land som Ungarn, Polen, Filipinene og Brasil. De vender seg bort fra grunnleggende, menneskerettslige verdier og går mer i retning av et samfunn som bygger på tradisjoner og en følelser mot en felles fiende, sier han.

– Statene kan skylde på korona for å hindre folk i å samle seg og demonstrere. Samtidig er andre land, som kunne stått opp mot denne utviklingen, travelt opptatt med å redde sin egen befolkning, sier Egenæs.

Skiltet har en stopp-effekt

Når pandemien nærmest er det eneste vi snakker om, er det vanskelig å nå ut med et annet budskap, forklarer førsteamanuensis ved Institutt for kommunikasjon og kultur ved BI, Tor Bang.

I et slikt tilfelle vil den som prøver å rette oppmerksomheten mot noe annet enn korona, oppfatte virussnakket som støy.

– For å trenge gjennom denne støyen trenger du noe som er enda spissere.

– Men hva er egentlig spissere enn korona?

– Nei, det er vanskelig. Av og til snakker vi om stopp-effekten i kommunikasjonsbransjen. Det å si eller vise noe som er så oppsiktsvekkende at man ikke glemmer det, sier Bang.

Derfor hyller han skiltet til Bye i Østervåg. Et skilt som får folk til å stoppe opp og som ikke er lett å glemme.

– Vi får formaning etter formaning om smittevern, så dette er en kjempebra vri på budskapet, sier Bang.

Tar seg ikke nær av reaksjoner

Skiltet til Bye er for lengst blitt en snakkis i gata. Responsen er nærmest utelukkende positiv.

– De få tilfellene hvor folk har reagert, har jeg ikke klart å bry meg om. Jeg tror først at de tuller, så det tar jeg meg ikke nær av, sier Bye.

– Du nevner rasisme og homofobi, er det andre saker du brenner for?

– Rusmisbrukere. Vi må huske på at de er folk de også. De kommer ofte innom butikken min for å slå av en prat og er avhengige av å ha gode folk rundt seg dersom de skal klare å komme seg ut i samfunnet igjen, avslutter hun.