– Jeg skulle ha et A4-liv. Det fikk jeg ikke. Men jeg er veldig, veldig, veldig glad for det, da!

For fem år siden dro Silje og en venninne fra hjembygda Hjelmeland til Australia for å studere idrettspedagogikk.

– På Hjelmeland er det ikke så mye snakk om vin. Skal du bli stjerne der, er det idrett som gjelder. «Alle» spilte håndball og fotball.

Følg Byas.no på Instagram!

I starten av skoleåret «down under» var hun ganske flink til å følge studiene og gå på treningene som hørte til.

– Men jeg trodde det skulle være mer chill. Det var skole hele dagen, i tillegg til trening. Dessuten stengte alt veldig tidlig, så om jeg ville gå på kafé eller drikke vin, måtte det bli i treningstiden.

De andre studentene drakk cider. Silje drakk vin. På skolen hang lapper om fellesturer man kunne dra på. Surfing, backpacking eller utflukt til vingård med vinsmaking.

– Den siste der tok jeg, som gikk på idrettslinja. Haha. I tillegg tok jeg ferja over til Sydney for å drikke vin. Det var vel da jeg skjønte at jeg hadde valgt feil retning.

Skulle aldri begynne i restaurantbransjen

Det er ikke sånn at hun har snurret og luktet på vinglasset siden hun først begynte å drikke vin som attenåring. Men hun har en far som elsker vin, og som tok henne med for å spise på N.B Sørensen i Stavanger i helgene.

Der fikk hun også jobb som servitør for å «tjene masse, masse penger» før Australia-reisen. Og der måtte hun kunne litt om vin.

– I russetiden fikk jeg kjeft for at jeg alltid valgte å jobbe. Den gangen var jeg fast bestemt på at jeg aldri skulle begynne i denne bransjen, det skulle kun være midlertidig. Det var mye stress, lange dager og sene kvelder.

For en som i starten glemte ut bestillinger på cola og fanta, virket det først umulig å skulle lære seg en drøss av vindruer, -land og -områder. Men etter å ha vært et år på andre siden av jorden, fortsatte hun på NB Sørensen, før hun begynte som vinkelner på Tango.

Aldri utlært

I fjor tok hun sommelierutdannelse i Oslo, et seks måneder lang intensivkurs. På eksamen måtte hun lukte seg fram til druer og land på seks viner.

– Det finnes så sykt mange druetyper, jeg kan ikke alle. Men ti-tjue bør man i alle fall kunne. Man blir aldri ferdig utlært i dette yrket.

Det kjekkeste er å fortelle gjester kule historier om vinprodusentene.

– Det handler om å gjøre vin om til noe gøy. For eksempel har vi inne en Sør-Afrikansk vin nå. Den er laget av en mann som hadde sykt lyst å lage vin etter at faren solgte vingården som hadde vært i familien i generasjoner. Han fikk låne en garasje, og fikk kjøpt tilbake noen av vinrankene. Det sier litt om hvilken passion folk har for dette. Det ligger så mye bak korken.

Gjelder å få knagger

Vil man bli bedre på å gjenkjenne vin, gjelder det å få knagger å henge ting på, mener Silje.

– Lukter en vin jordbær, kan man viske vekk Cabernet Sauvignon, for eksempel. Så ser man på fargen. Har man en lys, lett vin foran seg, står man igjen med rundt fem druetyper.

Derfor bør man trene luktesansen.

– Jeg lukter på ting hele tiden. Det har jeg alltid gjort. Luktet inni nye blader, for eksempel.

Et glass til dagen

I Stavanger jobber det rundt 15 utdannede vinkelnere. Silje mener hun har fått drømmejobben.

– Jeg lærer så mye, får smake på nye viner hele tiden, er med på å bestemme vinmenyen, og kan være helt meg selv på jobb. Jeg får reise mye, og jobbe mye. De som jobber her er familien, vi henger sammen på fritiden også.

Når hun er på fest, skjer det ofte at folk kommer med et vinglass og ber henne lukte eller smake seg fram til hvilken vin det er.

– Det kan jeg love deg! Men innimellom har også jeg lyst å bare kose meg med vinen, og ikke være på jobb.

I snitt drikker hun ett glass vin hver dag.

– I helgene litt mer. Jeg hater å være fyllesyk, men elsker å ta et eller to glass vin. Kanskje drikker jeg oftere enn «vanlige» folk, men går til gjengjeld ikke på flatfylla, sier Silje.

Hun har nettopp meldt seg inn i Sats.

– Men jeg dropper fortsatt trening for å drikke vin, haha.

MER FRA BYAS: