\- Første året vi gjorde en call to walls, i 2006, var det fire interesserte, sier Nuarts Martyn Reed.

\- Til nå i år har vi fått 70. Interessen er større enn noen gang!

- Er det noen som har utmerket seg spesielt?

\- Ja, det er alltid noen spesielle. Blant annet har vi fått en pipe på Storhaug, det er ganske kult, og en barnehage.

Sparer opp til resten av året

Det er bare

Konseptet er enkelt. Du stiller veggen din til disposisjon, Nuart stiller med gatekunstner som maler på den. Gratis.

Alt skal være klart til festivalstart, 5. september.

\- Med så mange interesserte er det klart at vi ikke har kapasitet til å male på alle veggene. Men det som er så fint, er at vi kan spare på veggene og bruke de i andre prosjekter gjennom resten året, sier Reed.

Blant annet har vi fått en pipe på Storhaug!

\- Slikt kunne vi ikke gjøre før.

- Hvordan fungerer utvelgelsen?

\- Det er helt opp til kunstnerne selv. Vi samler inn vegger, og så velger de hvilke de vil gå for.

Vi har snakket med noen av dem som allerede har Nuart på husveggen:

**Jenta med hus hodet:

Blåhvalen i Verksgata:

Flere og flere private

En annen positiv trend Reed har sett de siste årene, er at det er flere og flere private som stiller vegger til disposisjon.

**LES OGSÅ:

\- Mange av de veggene vi har fått før har vært store industrielle bygg en ville pynte opp for at turistene skulle ha noe å se på. At det er private huseiere som ønsker seg en Nuart-piece er mer i tråd med gatekunstkulturen. Plutselig kan en piece dukke opp på Storhaug, og en annen på Våland. Du bare ramler inn på dem mens du går tur, sier Reed, og fortsetter:

At det er private huseiere som ønsker seg en Nuart-piece er mer i tråd med gatekunstkulturen.

\- Her er det ikke snakk om kunst som blir plassert ut av kommunen på steder en ikke har forhold til, men kunst befolkningen selv ønsker seg. Vi får kommunale penger til festivalen, og folket gir beskjed om hvor de ønsker kunsten. Det er en veldig demokratisk prosess.

**LES OGSÅ: