For at dette skal bli en sosial kommentar mer enn utskjelling og galle, her er ti ting jeg kan anbefale over FIV:

1. Musikkfest
2. Hvilken som helst konsert på Checkpoint Charlie
3. Viseklubben på Sting
4. Metallica på DVD
5. Se på maling som tørker
6. Nappe lyskehår på kortest mulig tid
7. Børne på Shellen i Madlakrossen
8. Snorte hockeypulver
9. Kline med en brennenesle
10. Slikke på tørrisen på Prix’en i Badedammen.

Følg Byas.no på Facebook!

LES OGSÅ:

Penger og promille

Samfunnet vi lever i, er tuftet på tilbud og etterspørsel. Om noe har kommersiell suksess (altså drar inn gryn), så overlever det. Idealisme er fint og flott, men man kan ikke betale for mat og strøm med integritet og high fives.

Dette er grunnen til at slikt som Fjåge i Vågen fins. Det er nemlig mye dollars i guilty pleasure-musikk og børst.

Øl. Sol. Påskudd om å ikke tenke på stort annet enn de siste strofene i Tore Tang, solfaktor og koden til bankkortet som skal punge ut for det vi gulper dagen derpå. Det er Stavanger i et nøtteskall.

For all del...

Misforstå meg rett; jeg er en liberal fyr. Om du synes at å ralle i kveldssol mens du fisker etter promiskuøse stjert-klapp, allsang-vennlige toner og likes på Instagram er en kveld for historiebøkene, så er du like mye verdt som om du foretrekker Beethoven i C-maj7 mens du nipper pyntelig til Tante Hjørdis’ hylleblomst-saft.

Det er bare noe med hele estetikken bak Fjåge i Vågen som skurrer som en gammel 12-tommer på rusten spiker. «Fjåge» og «Vågen» er to ord som hver for seg er aldeles kurante. Sammen blir det derimot like livsbejaende som Stavanger og kameratene eller jule og handel.

Og jeg synes allerede nå at jeg hører slikt som «Berta! Oppkastet mitt ligne på mor di!», «Eg e så brisen at eg ønske meg ein unge te!» og «Det e ein fine kjole, Kjellaug, men kan du ikkje ta an på deg heller?».

Fjååååge i vååååågen. Udepils. Allsang. Først og fremst tre ingredienser i en cocktail av klisjéfylte netter under den rogalandske himmel, men også en trippel trussel mot samfunnets intellektuelle utvikling.

Følg Byas på YouTube!

Med hjernen på snooooooze

Med det sagt; vi har alle godt av å skru av litt iblant. Og når Vågen e fjåge (ah... cringe), så er ikke tv’en bare av, støpselet er ute og alt som kan minne om rasjonell tankegang danser lambada på brosteinen utenfor Bevvå mens Randi fra Hockeysvingen bader mulen i syre og ektemannen i skjellsord som begynner på «ku».

Det er mulig at jeg bare føler meg sosialt indignert og at jeg trenger en venn, men om den vennen tar meg med for å se på Busserulls i Vågen så blir det vinge på BCG’en i en voldsom fart.

Ikke et vondt ord om Øivind Ekeland. Sjarmerende fyr, for all del. Men når han proklamerer at dette er noe vi skal være stolte av og at det er unikt for Stavanger, så blir jeg betenkt. Fjåge i Vågen er like originalt som en skive med bringebærsyltetøy, og jeg tror jeg er like stolt av FIV som jeg var da jeg ble tatt på fersken i å glane ganske grafisk på Brita i B-klassen da jeg gikk i niende.

«For livets glade gutter går solen aldri ned», kommer snart Vestlandsfanden for å si. For meg går den ned i elleve-tiden...