Michelle (24) drømte å om å drive kafé
Michelle Johannessen var i Afrika da hun fikk beskjeden: «Vi fikk den!».
Tenk deg at du sitter i en jeep i Tanzania og kikker på ville dyr. Fint og varmt, det. Tenk deg så at du samme dag får en mail fra Norge.
«Vi fikk den!».
\- Det var litt sånn.... «IIIIIIIIÆÆÆÆ!», ja!
**LES OGSÅ:
Therese (24) ble oppdaget på Instagram
En drøm å drive kafe
24 år gamle Michelle Johannessen hadde lenge ønsket å drive sin egen kafe. I årevis hadde hun tegnet og skriblet ned ideer, både på konsept og innhold.
Plutselig fikk hun sjansen, med Det Lille Hørnet i Fargegata.
\- Og jeg hadde aldri drevet noe før. Det mest innviklede var å sette seg inn i lover og regler. Spesielt siden jeg var ute og reiste, og ikke hadde enormt god tilgang til internett, akkurat.
«Det er ledig. Vil du?»
Michelle kom egentlig til Stavanger fra Bergen for å unnagjøre militæret. Der traff hun Daniel som hun ble kjæreste med. I stedet for å reise hjem nordover, ble hun værende. Fikk seg jobb hos Steam kaffebar, og trivdes godt.
Heldigvis har vi mange handy folk i vennegjengen.
Sammen med en venninne sparte hun opp penger til en fire måneder lang tur ut i verden, men like før avreise tok svogeren til Daniel kontakt.
\- Han var gira på å investere, og visste at jeg var gira på å starte opp. Bare en uke før avreise fant han ut at det var ledige lokaler i Fargegata. «Det er ledig. Vil du?», spurte han. «Jo, men jeg har jo ikke penger. Og så skal jeg jo på tur nå», svarte jeg.
\- Men jeg ble med for å kikke uansett. Jeg var litt i tvil, men hadde lyst å prøve.
**LES OGSÅ:
26 år og ny Asfalt-sjef
Inspirasjon fra utlandet
Uken etter gikk turen til Tanzania, hvor Michelle jobbet som frivillig på et barnehjem.
Jeg fikk med meg mange gode ideer hjem.
Og det var her hun fikk den gledelige telefonen. Lokalet var deres, om de ville. Problemet var bare at hun var midt i Afrika, snart skulle videre til Australia, og at åpningen skulle være seks dager etter at hun kom hjem.
\- Det ble seks hektiske dager, for å si det sånn. Heldigvis har vi mange handy folk i vennegjengen.
\- Men samtidig fikk jeg mye tid til å tenke på kafeen mens jeg enda var ute og reiste. Jeg fikk med meg mange gode ideer hjem.
Hjemlig og koselig
I dag har Michelle hatt ansvar for den daglige driften av kafeen Det Lille Hjørnet i Fargegata i nesten ett år. Kjæresten Daniel Jacobsen, søsteren hans Carina Jacobsen Johansen og svoger Roger Johansen er alle med som likeverdige eiere.
Tanken min var at det ikke fantes nok kafeer i Stavanger hvor det føltes som om du kom hjem når du kom inn. Slik ville jeg ha det.
De har fire ansatte.
\- Jeg kunne aldri klart dette alene, sier Michelle.
- Hvilken type kafe er Det Lille Hjørnet?
\- Tanken min var at det ikke fantes nok kafeer i Stavanger hvor det føltes som om du kom hjem når du kom inn. Slik ville jeg ha det. Hjemlig og koselig. Vi som jobber her skal være minst mulig bak disken, og mest mulig ute blant gjestene.
- Da er det greit å være glad i å snakke?
\- Ja! Jeg er jo bergenser, tross alt.
Polaroid på veggene
Kafeen serverer både mat og drikke. På menyen står mye norsk mat, som farens sild og tantens rogn og flatbrød. Og toast, selvfølgelig. Kaffen er fra Stavanger kaffebryggeri.
Vi er veldig glade i å reise, og vi at andre også skal gjøre det.
På veggene henger polaroidbilder av glade mennesker fra hele verden. Felles er at de enten er tatt av Michelle selv, sendt til henne av venner, eller de kommer fra gjestene.
\- Det handler om å skape godfølelsen. Gode opplevelser på veggen, fra hele verden. Vi er veldig glade i å reise, og vil at andre også skal gjøre det.
Liker rustikke ting
I et hjørne står et par ski, på do henger tegninger, i disken ligger «hytteboka» hvor gjestene skrive hilsener, og over den ene sofaen er Michelle i ferd med å bygge opp et slags tapet av trebrikker.
Menneskene er så gode. Da vi åpnet fikk vi til og med blomster på døren av nabokafeen!
\- Skiene tilhørte faren til samboeren min. Jeg liker det litt rustikt.
\- Men fortsatt er det mye som gjenstår. Vi har stamkundekopper som skal opp på veggen, der skal også flere bilder, og så skal vi male utsiden. I en blåturkis farge.
**LES OGSÅ:
Borte bra, men hjemme best for Leila Hafzi
- Hvordan er det å være en del av Fargegaten?
\- Med så store navn rundt oss tenkte jeg at det kom til å bli vanskelig å konkurrere, men det har vært helt fantastisk å være her. Menneskene er så gode. Da vi åpnet, fikk vi til og med blomster på døren av nabokafeen!
Hoppet uti det
Mange drømmer om å starte for seg selv. Drive en kafé som Michelle, eller en liten restaurant, eller et hostel.
Feiler vi? Okei, det er jo ikke verdens undergang.
Men veien er som oftest lang fra tanke til handling.
\- For meg var det bare å hoppe uti det da jeg først fikk sjansen, selv om jeg var redd da jeg gjorde det. Og jeg er fortsatt redd.
- Hvorfor?
\- Jeg hadde ingen erfaring med å drive kafé fra før. I tillegg er det jo penger i spill her. Heldigvis har det gått godt så langt. Uansett er alt verdt det. Feiler vi? Okei, det er jo ikke verdens undergang.
\- Hva er den største utfordringen?
\- Å håndtere jobb og fritid. Det er skikkelig vrient. Jeg er så oppslukt av kafeen at jeg blir litt blind for andre ting. Det er hardt arbeid og mye å tenke på. Lover og regler, ansatte og lønn. Men samtidig elsker jeg jo å være her. Det er sjelden jeg går hjem, selv om jeg egentlig er ferdig på jobb. Kveldene blir lange.
- Ingen sommerferie i år, med andre ord?
\- He, he. Nei!
**LES OGSÅ: