Studenter reagerer på statsbudsjettet: – Et kjempesvik

Neste års statsbudsjett inneholder ingen forslag til endring av studiestøtten. Det får studentene til å reagere.

Oppdatert:
Nemo Said Abdillahi og Jonas S. Henriksen er begge ferske studenter på Universitetet i Stavanger (UiS).

– Det er ikke lovende at det ikke fokuseres på studiestøtte i statsbudsjettet når man vet at studenter sliter økonomisk, sier Eira Aas Eide, leder i Studentorganisasjonen ved UiS, StOr.

Tirsdag la den avtroppende regjeringen frem forslag til statsbudsjettet for 2022.

Blant forslagene var økt stipend for studenter som reiser på utveksling til samarbeidsland, midler til bygging av nye studentboliger og andre store byggeprosjekt ved universitetene, og nye studieplasser.

LES MER:

Dette er de viktigste punktene i statsbudsjettet for deg som er ung

Men studiestøtten blir ikke nevnt i budsjettet. Det reagerer Aas Eide på.

– Regjeringen ønsker at flere skal være heltidsstudenter. Når det ikke settes av midler til å øke studiestøtten er det utrolig problematisk. Det kommer så klare meldinger fra studenter over hele landet om at de sliter med å få endene til å møtes, sier hun.

Leder av Studentorganisasjonen ved UiS (StOr), Eira Aas Eide, mener det

– Et kjempesvik

Aas Eide får støtte fra studentene Nemo Said Abdillahi (36) og Jonas S. Henriksen (31).

36-åringen er gift, har to barn og eier bolig. Hun har jobbet i flere år på skole, men begynte å studere grunnskolelærer for trinn 1–7 dette semesteret.

– Jeg visste at man ikke ble rik av å være student, men jeg var ikke klar over hvor lite vi faktisk fikk i støtte, sier Abdillahi, og mener det er et «kjempesvik» mot studentene at støtten ikke økes.

– Jeg er heldig som har en mann med grei inntekt. Hadde jeg vært aleneforsørger, kunne jeg ikke studert. I så fall måtte vi solgt leiligheten, og jeg og barna hadde levd nær fattigdomsgrensa, sier hun.

Nemo Said Abdillahi ble overrasket da hun, som fersk student, innså hvor lite studiestøtte hun fikk.

– Burde se til Danmark

Henriksen er fra Danmark, og mottar studiestøtte derfra.

Danmark bruker et system for økonomisk støtte som heter «Statens utdanningsstøtte» (SU). Danmark er det landet som betaler ut mest av studiestøtten som stipend.

Jonas Henriksen kom fra Danmark til Stavanger i høst for å studere idrettsvitenskap på UiS.

– Jeg har hørt på kollokviegrupper at de aller fleste er nødt til å ha jobb ved siden av studiene. Sånn er det ikke i Danmark. Der kan man velge å jobbe om man vil, sier Henriksen, som selv har valgt å ikke søke jobber foreløpig.

– Norge burde se til Danmark. Jeg har selv fått meg jobb hver tredje helg, for jeg så at jeg var nødt til det. Men jeg er ganske engstelig for hvordan dette skal gå rundt i fem år, sier Abdillahi.

NSO: Må økes med over 30.000 i året

Heltidsstudenter ved norske høyskoler og universiteter får 126.357 kroner i lån og stipend i løpet av et helt skoleår. Pengene utbetales én gang i måneden med et beløp på 8615 kroner, for utenom i august og januar hvor et storstipend på 22.970 kroner blir utbetalt.

Akademikerne og Norsk studentorganisasjon mener at studiestøtten må økes med over 30.000 kroner i året. Ifølge deres beregninger går studenter med litt over 5000 kroner i minus hver måned etter at vanlige kostnader er dekket, skrev VG tidligere i høst.

LES MER:

UiS oppretter fire nye studier fra neste høst

Dette foreslås for studenter i statsbudsjettet:

  • Ekstra stipend på 2500 kroner i måneden til studenter som tar utveksling i Brasil, India, Kina, Russland, Sør-Afrika, Japan og Sør-Korea.
  • Å bygge 1560 nye studentboliger i 2022. Det tilsvarer nivået fra 2021.
  • En økning på 62,5 millioner kroner til kvalitet i høyere utdanning. Midlene skal brukes til å forbedre digital undervisning.
  • 463,8 millioner kroner til å videreføre og trappe opp utdanningskapasitet ved universiteter og høyskoler.
  • Skalere opp tilskuddet til fleksible studietilbud gjennom HK-dir med 49,7 millioner kroner til 149,5 millioner kroner. Av disse vil regjeringen bruke minimum 40 millioner kroner på et distriktsprogram hvor regionale aktører i samarbeid med utdanningsinstitusjonene kan få støtte til utdanningstilbud og en søknadsbasert ordning for studiesentre.
  • 20 millioner kroner for å gi de som tar kortere utdanningsløp rett til lån fra studieåret 2023–24.
  • 2,5 milliarder kroner til flere store byggeprosjekt ved universitetene.

Håper ny regjering tar grep

Akademikerne og NSO har gått sammen for å få økt studiestøtten til 1,5 G. Det tilsvarer rundt 160.000 kroner, altså en økning på over 30.000 kroner i året.

Arbeiderpartiet og Senterpartiet danner ny regjering torsdag, og noe av det første de vil gjøre er å se på statsbudsjettet og foreslå endringer.

Aas Eide håper at den nye regjeringen foreslår endringer:

StOr-styret hadde et ønske om at studiestøtten skulle økes til 1,5 G i årets statsbudsjett. Fra venstre: Nestleder for læringsmiljø, Sara Bianca Beitz, leder Eira Aas Eide, og nestleder for utdanning, Martin Solheim.

– Jeg håper at den nye regjeringen tar grep og endrer dette, og sikrer studentenes økonomi. Den nye regjeringen bør vise at de tar disse problemene på alvor, at de viser at de bryr seg og tar vare på den generasjonen som snart skal ut i arbeidslivet og dra landet videre.

Siste frist for å legge frem forslagene for Stortinget er 10. november. Statsbudsjettet behøver ikke å bli vedtatt i Stortinget før midt i desember.

Publisert:
Oppdatert:

Dette er de viktigste punktene i statsbudsjettet for deg som er ung

Her får du en oversikt over hovedpunktene og hva statsbudsjettet betyr for din lommebok.

Oppdatert: