– Å lage en russegruppe skal jo egentlig være en kjekk ting, men det sier seg selv at en gruppe ikke kan ha alle med, sier russepresident Cathinka Gulberg-Nessler ved Stavanger katedralskole.

Hun ser at russebusskulturen kan virke ekskluderende for de som ikke er med i en gruppe selv:

– Hele russetiden dreier seg for mange om å feire kun med den gjengen.

Er du, eller har du vært, russ og har følt deg utenfor? Da vil vi snakke med deg! Send en e-post til christine.johnsen@aftenbladet.no eller kontakt Byas på Instagram.

Fylkeskommunen satte i 2020 ned en tiltaksgruppe som skulle forme og følge opp en strategi for russetiden i regionen. Denne gruppen har gjennomført flere møter med russen de siste årene.

Nå jobber gruppa for å redusere det de mener er en ekskluderende buss- og gjengkultur blant russen.

– Vi kunne sagt at «russen har ikke vi noe med, de kan gjøre som de vil så lenge det er innenfor skolenes regelverk». Men vi har erfart at det er ryddig at vi samarbeider med russen selv om vi ikke er ansvarlige for russetiden deres, sier fylkesopplæringssjef Eiliv Fougner Janssen i Rogaland fylkeskommune.

– Hovedstikkordene er at busskulturen blant russen er preget av gruppering, rus, og høyt økonomisk forbruk, sier mobbeombud Ellen Fjermestad i Rogaland fylkeskommune.

– Starter allerede på ungdomsskolen

Mobbeombudet tror at russetiden er en utfordrende tid for mange, og mener det er flere ting som har ført til at elever opplever russetiden som mer ekskluderende i dag, enn før:

– Gruppedannelsene og planleggingen starter allerede på ungdomsskolen, og selve feiringen strekker seg også over mye lengre tid. Russekroer og bobleonsdag feires allerede fra andre året på videregående, og så begynner slippfestene en god stund før selve russefeiringen, sier hun.

Hun mener også at grupperingen blir mer synliggjort i dag enn den ble tidligere.

– Russegruppene «uniformerer» seg ved å kjøpe inn antrekk med navn og deres buss sin logo på, og det kjøpes musikk. Et aspekt er også at alt dette koster veldig mye penger.

Hun påpeker at koronarestriksjonene også har påført større konsekvenser for de som ikke opplevde å være med i gruppene.

– Under russetiden i fjor var det fortsatt mulig å feire med sin kohort, og det blir vanskelig for de som ikke er med i kohorten. I et smittevernperspektiv forstår man at dette måtte til, men med tanke på utestenging var dette utfordrende, sier hun, og legger til:

– Det fellesskapet som er viktig for oss alle, er ekstra forsterket i russetiden. Russen har egen avstemming på hvem som får lov til å være medlem i bussen sin, og det er avstemninger på hvem som får være med og rulle med gruppen, forteller hun.

Oppfordrer til fest utenfor bussen

Russepresident Gulberg-Nessler forteller at bussmiljøene veldig ofte holder avstand til russestyrene på skolene, og holder seg mest for seg selv.

– Men på Kongsgård er det ganske annerledes enn på andre skoler i regionen. Vi feirer sammen som et helt klassetrinn, har egen genser med logo for hele trinnet, og alle er invitert på felles russekro, forteller hun.

Kongsgård har ingen russebusser, men Gulberg-Nessler kjenner til at det finnes noen grupper som har russevan, og noen har dannet grupper uten kjøretøy.

– De fleste er nok del av en gruppe, men det er ikke veldig fokus på det.

– Hva kan russen selv gjøre for å unngå at noen føler seg utestengt?

– Hvis man har en buss med 25 plasser, så sier det seg selv at mange på bussen helt sikkert har venner som hadde lyst til å være med og ikke fikk lov. Man forstår jo at de ikke har uendelig med plass. Men det de i stedet kan gjøre, er å også ha fester hvor man møter andre russ, og ikke bare være i egen buss hele tiden, mener Gulberg-Nessler.

– Har du hørt noe fra medelever som føler seg utenfor?

– Ikke hos oss på katedralskolen, men jeg har hørt fra folk på andre skoler at det foregår en ukultur hvor enkeltpersoner blir utstøtt når det skal dannes russegrupper og det stemmes over hvem som får være med. Det er forferdelig, og jeg har hørt mange fæle eksempler på det, sier hun.

– Kanskje ikke alt skal skje i bussen

Fylkeskommunen har allerede hatt et møte med årets russepresidenter om dette. Der ble russepresidentene oppfordret til å ha felles aktiviteter.

– Klarer man å ha felles feiring vil presset reduseres, og alle blir inkludert, sier Fjermestad, og legger til:

– Kanskje ikke alt skal skje i bussen. Russen argumenterer med at de lar folk få rulle med dem, men koronarestriksjoner gjør det vanskelig, og det er ikke slik at alle får være med på rullingen. Vi vet at det også der foregår avstemning av hvem som får være med og ikke, og vi har hørt eksempler på at hva du veier, samt hvem som liker deg og ikke, spiller inn, sier hun.

– Russebusser har blitt et etablert konsept, også her i regionen. Kan det være for sent å gjøre noe med dette?

– Hvis vi trodde at det var for sent, ville vi jo ikke gjort dette arbeidet. Vi har tro på at vi kan være med på å påvirke, slik at det kan bli en trygg avgangstid som det må gå an å begrense i tid og omfang, sier hun, og legger til:

– Men for å få til en endring er vi også nødt til å ha russen med på det. Vi må ansvarliggjøre dem, og de må selv ønske endring. Vi skal spille på lag med dem, og de med oss.

Fylkeskommunen holder tirsdag kveld et informasjonsmøte for russeforeldre.

– Vi ønsker at foreldre skal være bevisste på hvordan russetiden er, og oppfordre til å tørre å ta de vanskelige diskusjonene med ungdommene. Både dette med å hente dem, passe på at de spiser mat og tar vare på helsen, men også å tørre å snakke om hvordan det oppleves for den russen som står utenfor, sier hun.

– Russetid er frivillig, og kan feires hvordan man vil. Det må være like stor aksept for å velge en lett variant eller ikke feire, som å være med i en buss.

Denne skolen har ingen busser

Hannah Eie Risa er russepresident på Strand videregående skole, hvor det ikke er noen som har verken russebuss eller -van.

– Det er greit å ikke ha den delen og, egentlig. Vi har et samhold her på skolen i stedet for at det deles på russegruppene som er på buss. Da slipper vi den utestengingen, sier hun.

Hun sier at hun ikke tror at russen på Strand føler behov for å være på russebuss eller ta del i russegrupper.

– Hvorfor er det slik, tror du?

– Mange har vært ute og prøvd å rulle med andre, men ingen har tatt initiativ til å starte grupper selv. Det har nok litt med at det er dyrt å gjøre, og så er det så mange busser i Stavanger at det ikke er vanskelig å komme med noen andre hvis man spør. Men jeg opplever ikke at det er veldig mange som vil det heller, sier hun.

Forrige uke satt Oskar Høgberg Adamsson og andre russepresidenter fra hele fylket i møte med fylkeskommunen. Han og resten av russerepresentantene ble spurt om hvordan opplegget var på de ulike skolene.

– Det varierer jo mye mellom små og store skoler, det er jo ikke helt samme situasjon for en liten skole på Jæren sammenlignet med en stor skole i Stavanger, sier han.

Han er russepresident på St. Olav videregående skole i Stavanger. Der har de også felles opplegg for all russen, som kor og andre arrangement.

– Sånne møter gjør meg mer bevisst på at jeg har et ansvar. Jeg vet at ekskludering har vært et problem i koronatiden, og det har sikkert ikke blitt bedre, sier han.

– Kjenner du deg igjen i at busskulturen kan være ekskluderende?

– Ja, det er jo et faktum at man er delt inn i grupper som skal ha buss. Dette blir kanskje litt verre i koronatiden, når du har et begrenset folk du kan være med, da velger du de, sier han, og legger til:

– Nå kan vi ikke ha store fester heller, og man er jo oftest med de man allerede kjenner.