– Det er stress, sier tatovør De Vegas Hallberg.

To uker er gått siden et nytt EU-regelverk for tatoveringsbransjen trådde i kraft.

• Følg Byas på Instagram!

Det nye regelverket fører til at tatovører må skifte ut sitt gamle blekk og erstatte dette med en nytt, lovlig og dyrere blekk.

Her kan du lese mer om hvorfor tatovørene må kaste blekket:

– Leverandørene sliter

Kun et fåtall av erstatninger er dog tilgjengelig på markedet, og mange av disse er jevnt utsolgt.

– Hele EU og EØS skal ha de samme fargene samtidig. Det vil jo naturligvis skape leveranseproblemer, sier Hallberg.

Hallberg er medeier i tatoveringsstudioet Inspirit Tattoo i Stavanger. Tirsdag ble sort og hvitt blekk levert til studioet, men farger er enten utsolgt eller ikke tilgjengelig hos leverandør.

– Vi ferdigstilte mesteparten av fargeprosjektene i romjula, sier Rebecka Eira, medeier ved Inspirit Tattoo.

– Det som er igjen er satt på vent til de nye fargene er på plass.

Se video fra før reglene trådte i kraft, som forklarer litt av bakgrunnen:

Tatoveringer blir dyrere

– Sørger situasjonen for dyrere tatoveringer?

– Ja, det gjør nok det. Vi får flere utgifter og vi må få penger inn også, sier Kari Kjelskau er leder i Norsk Tattoounion, foreningen for tatovører i Norge.

På Inspirit i Stavanger anslår de at blekk verdt rundt 9000 kroner har gått i søpla.

– Slipper billig unna

– Vi slipper billig unna fordi vi jobber ikke mye med fargetatoveringer. Andre tatovører, som hovedsakelig driver med farge, vil nok påføres et langt større tap, sier Hallberg.

Hallberg sier prisen på et sett med 19 farger fra en populær leverandør i USA vil øke med om lag 120 prosent. De nye reglene skaper også mer arbeid. Rutinene har blitt mer tidkrevende.

– Vi har økt minsteprisen vår fra 1000 kroner til 1200 kroner, sier Eira.

Å øke andre satser har de vurdert, men vil se an situasjonen.

Kjelskau har ikke fått meldinger om konkurser som følge av de nye reglene ennå – og håper at bransjen greier seg gjennom omstillingen.

Ingen kontroller – så langt

Mona Camilla Fjellstad, seksjonssjef i Mattilsynet, forteller at de ikke har gjennomført noen offentlige kontroller tilknyttet de nye reglene, men at de vil følge opp henvendelser eller bekymringsmeldinger med offentlig kontroll dersom det blir vurdert som nødvendig.

Anne Line Filtvedt, seksjonsleder i miljøgift- og tilsynsavdelingen i Miljødirektoratet, skriver til Byas at direktoratet vil føre tilsyn etter hvert:

– Sammen med bransjen vil vi i første omgang sørge for at de nye kravene er godt kjent før vi starter å føre tilsyn med regelverket, slik at vi kan bruke våre tilsynsressurser på en effektiv måte, sier Filtvedt.

Trege produsenter

Tatovørene ba Miljødirektoratet utsette innføringen av regelverket før nyttår, fordi leverandørene ikke hadde alle fargene klare. Det ble ingen utsettelse.

– Det er fem år siden arbeidet med det nye regelverket startet. Derfor er ikke denne situasjonen kun myndighetenes feil. Produsentene har hatt god tid, men de har vært for trege. Leverandørene har også gjort noen feil – og til dels oss tatovører.

– Når alle gjør feil på hver sin side blir det en perfekt storm, sier Kjelskau.

Hun påpeker likevel at departementet og Mattilsynet kunne vært mer imøtekommende. Hun føler ikke at bransjens innspill har blitt lyttet til i stor grad.

«Disse folka»

5. januar, dagen de ferske reglene trådte i kraft, stilte klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) opp i et intervju på NRK Dagsrevyen. Der påpekte han at det ikke blir noe utsettelse.

Noen av uttalelsene til Eide fikk Kjelskau til å reagere, som mener Eides ordbruk er et bevis på at bransjen ikke blir tatt på alvor:

– Jeg ønsker jo disse folka som driver med dette alt godt, sa Eide.

Og:

– Det kan jo da være at man enten må velge blant de fargene som er tilgjengelige, eller vente med neste tatovering.

Saken hos NRK omhandlet regelverket, redsel for en økning av hjemmetatovører og utsettelsen som fikk avslag.

– Vi vet jo hva vi gjør, men det har vært en generell holdning at tatoveringsbransjen ikke er en ordentlig bransje. Det at klima- og miljøministeren kaller en hel næring for «disse folka» er et bevis på det.

– Må kunne stille krav

– Skjønner du reaksjonen til Kjelskau?

– Selvfølgelig anser jeg tatoveringsbransjen som en høyst legitim bransje – og næring. Jeg synes det er synd at denne loven rammer de selvstendig næringsdrivende, men samtidig er det viktig å påpeke at på lik linje med for eksempel matvareprodusentene, må myndighetene kunne stille krav og forby giftstoffer, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide til Byas/Aftenbladet.

Eide påpeker at EU-regelverket rammer tatoveringsbransjen, men også andre næringer:

– Det er ikke ingen som har satt seg ned og sagt at nå skal vi ødelegge for tatovørene. Blekket er fortsatt lovlig, men noen av stoffene i blekket blir nå forbudt. Slik har det alltid vært: Med tiden vet man mer om hva som er skadelig og ikke, og da vil noe som har vært lov bli ulovlig. Dette gjelder for alle bransjer. Som forbruker er jeg glad for at det er slik.

Lang nok overgangsfase

Ministeren forklarer videre at det ønskede unntaket var uaktuelt.

Da måtte det ha vært et felles unntak for hele EU. Loven som nå trådte i kraft ble vedtatt i desember 2020, og har vært under arbeid i flere år. Årene det tok fra regelverket ble vedtatt til at det trådte i kraft burde holde, mener Eide.

– Det er heller ikke rom for et nasjonalt unntak, for det er ikke sånn at tatovører i Norge har det vanskeligere enn resten av EU, sier ministeren.

– Slik jeg forstår det, er det tilgjengelighet og alternativer til det gamle blekket som gir problemer for tatovørene. Da ville jeg adressert produsentene og spurt hva i all verden de har drevet på med i årene da de visste at blekket de produserte ville bli forbudt.