Den offisielle forklaringen på vaffeldagen 25. mars er at vi i middelalderen feiret Vår frue (jomfru Maria) den 25. mars. Dette var dagen da hun fikk budskapet fra engelen Gabriel om at hun var gravid med Jesusbarnet.

• Følg Byas på Instagram!

I Norge og Sverige ble denne dagen først feiret med kake. Etter hvert ble det vanlig å spise vafler.

• Les også: Nå kan du få vafler og kaffe i Ullandhaugtårnet igjen

Vårfru = vaffel?

Nøyaktig hvorfor dette har blitt til vaffeldagen, finnes det ikke helt bekreftet informasjon på. Det spekuleres imidlertid i at det skyldes språkforvikling, og at «vårfrudagen» ved hjelp av brede, svenske dialekter har blitt til «våffeldagen» og senere vaffeldagen på norsk.

• Les også: «Det søte liv»-Kristines beste vafler

Rekord i fjor

Uansett hva man mener om historien bak vaffeldagen, er en ting klart: Nordmenn elsker vafler. I forkant av vaffeldagen i fjor ble det solgt rekordmange vaffeljern i Norge, meldte Elektronikkbransjen.

Og ifølge Ipsos spisefakta 2020 spiser hele 42 prosent av alle nordmenn vafler minst en gang i måneden eller oftere, skriver Opplysningskontoret for meieriprodukter.

• Les også: Grisens dag, kanelbollens dag, toalettdagen og filosofidagen. Det finnes en dag for alt.