Eirin fra Kvernevik er 28 år og fersk festivalsjef

Når Mablis arrangeres for første gang i juni neste år, er det 28 år gamle Eirin Sandstad som er sjefen.

SJEFEN: Eirin Sandstad har fått jobben som festivalsjef for musikkfestivalen Mablis. Eirin har to års erfaring fra Slottsfjell (i bakgrunnen).
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over åtte år gammel

– Det er ikke hver dag en får slike tilbud. Jeg sa «Ja!» nesten før jeg skjønte hva jeg sa ja til.

– Veldig stas med andre ord?

– Ja! Og nå er arbeidet i gang. Det er hektisk, men målet er uten tvil å lage en festival som hele Stavanger kan føle tilhørighet til.

– Hvorfor ble du valgt?

– Jeg har et godt forhold til både Birte og Ketil (Mablis-gründerne, journ.anm), og trives godt i arrangørrollen. Jeg vil si jeg har et øye for detaljer, og det kommer alltid godt med.

Følg Byas.no på Facebook!

Holder hodet kaldt

Les også

Det er ikke gått mange dagene siden det ble kjent at en helt ny musikkfestival, Mablis, satser i Stavanger.

To dager i juni neste år arrangeres det som forhåpentligvis skal bli den første i en lang rekke av årlige utgaver av musikkfestivalen i Vålandskogen, like ved Vålantstårnet.

Og 28 år gamle Eirin H. Sandstad fra Kvernevik skal være festivalsjef.

Jeg vil si jeg har et øye for detaljer.

Les også

– Det aller viktigste er å holde hodet kaldt og være edruelig. Vi vet at historien i Stavanger er full av eksempler på at det er vanskelig å drive festival her. For oss er det umulig å spå hva som kommer til å skje, og om vi kommer til klare det, men vi stoler på det vi har og kjører på innenfor rimelighetens grenser.

– Hva betyr det?

– At vi ikke kan satse for stort, eller gå for høyt ut. Vi vil at Mablis skal vare, og da blir førsteåret nødvendigvis ikke det største. Her må det bygges stein på stein, slik mange andre festivaler har gjort før oss. Som Øya, og som Slottsfjell.

Vi vil at Mablis skal vare, og da blir førsteåret nødvendigvis ikke det største.

– Hva blir viktig for å lykkes?

– Det ligger mye i både profil og musikk, selvfølgelig. Det er avgjørende å få det til å passe for alle. Samtidig vil vi gjerne, som musikkinteresserte mennesker, få fram de uslepne diamantene.

– Samtidig er den lokale tilhørigheten avgjørende, legger hun til.

Les også

En annen festival i Stavanger er «verdens mest gratis festival» Munkehagen. Neste år vil gjengen bak drive utelukkende på sol !

FESTIVALOMRÅDE: Det har i lengre tider foregått oppussing av Vålandstårnet i Stavanger. Det er i dette området festivalen Mablis etter alt å dømme skal arrangeres.

Erfaring fra Slottsfjell

Selv om Eirin er fra Stavanger-området, er det gått noen år siden hun bodde her. De siste tre årene har hun studert kultur- og ledelse ved BI i Oslo, og før det bodde hun tre år i Los Angeles.

Festivalerfaringen har hun hovedsaklig fått gjennom et toårig internship-program ved Slottsfjellfestivalen i Tønsberg, hvor Mablis-gründer Ketil Hvindenbråten har vært produsent i flere år.

Alle teltene var fulle av vann. Men vi holdt ut, og gjorde det beste ut av det.

Under årets festival hadde hun blant annet ansvar for logistikk knyttet til overnatting, og opp- og nedrigg.

I Mablis er oppgavene litt annerledes. Foreløpig jobber Eirin tett med både Hvindenbråten, og den andre Mablis-gründeren Birte Nettelhorst Bærheim.

– Akkurat nå jobber vi iherdig med å få på plass alle nøkkelpersonene, alt i fra bookinggruppe til frivillig-ansvarlig. I tillegg er det mye papirarbeid og søknader.

Les også

Fått med deg denne? Utestedet Hall Toll smeller til med det som muligens er byens høyeste aldersgrense!

ROLLEMODELLEN: To av tre bak Mablis, Eirin inkludert, har sterk tilknytning til Slottsfjell i Tønsberg.

Regnet nesten bort på Roskilde

Hva med Eirins egne festivalminner? Som festivalsjef bør en nesten ha masse god erfaring fra festivalliv i ryggsekken?

– De siste årene har jeg jobbet veldig mye som frivillig, og har de fleste av festivalminnene mine knyttet til det. Men å være frivillig er helt fantastisk. Det er noe spesielt med å være med og bygge opp noe i samarbeid med så mange andre, og så gå rundt på festivalen og se at det vi har laget er noe folk synes er veldig gøy.

Å være frivillig er helt fantastisk.

– Hva med festivaler hvor du ikke har jobbet?

– Det er litt morsomt, faktisk. Min siste festivalopplevelse uten å være frivillig var jo helt krise. Det var på Roskilde i 2007, da festivalen nesten regnet bort. Alle teltene var fulle av vann. Men vi holdt ut, og gjorde det beste ut av det. At en slik festival ikke skremte meg bort, det må jo nesten være et tegn på at dette er noe jeg vil drive med.

Publisert: