Når vi snakker om Pride, refererer vi som regel til Pride-paraden, men begrepet i seg selv er ment til å omfatte mer enn en årlig feiring.

Det beskriver nemlig tanken om at individer innenfor LHBT-spekteret skal kunne bære sin seksualitet og kjønnsidentitet med stolthet, i stedet for å skjule den slik som de har måttet gjøre gjennom store deler av historien.

Dessverre er det slik at veien til en utvikling som bygger på inkludering og aksept, oftest er begrenset for hverdagsmennesket. Enten reserveres kampen til noe så enkelt som den ene dagen i året hvor den fargerike paraden fyller gatene, eller til juni måned når hashtagger som #pridemonth florerer på sosiale medier. Men ingen av disse alternativene strekker til.

• Følg Byas på Facebook!

De siste tiårene har vi sett store positive endringer når det kommer til utviklingen av LHBT-rettighetene og anerkjennelse, men det betyr ikke at kampen er over.

Til tross for at året er 2019, blir individer fortsatt utsatt for overgrep og trakassering på grunn av seksualiteten og kjønnsidentiteten sin. Men ettersom flere stadig støtter arbeidet for LHBT-rettighetene, stiller samtidig flere spørsmålet «hvorfor trenger vi fortsatt Pride?».

Selv om paraden og Pride-måneden i seg selv ikke er nok til å sikre rettferdighet for de som befinner seg innenfor spekteret, er de samtidig mer enn bare feiringer.

De har en viktig rolle, ettersom de fungerer som en katalysator for kontinuerlig støtte i kampen for et mer inkluderende samfunn.

Det er også viktig å huske at forbedringene vi ser når det kommer til LHBT-rettighetene ikke er noe vi kan ta for gitt.

Vi må ikke glemme at homofili var forbudt selv i Norge frem til 1972, og vi må heller ikke glemme den store mengden med individer som har opplevd at frykten for arrestasjon, latterliggjøring og trakassering truet deres mulighet til å være seg selv.

Det faktum at rettighetene ikke hadde eksistert uten hardt arbeid og at de på et tidspunkt kan forsvinne, er noe vi må erkjenne. For å sikre menneskerettighetene må vi derfor fortsette å promotere inklusivitet og støtte LHBT-samfunnet, mer enn én dag eller én måned i året.

Pride-paraden er en form for synliggjøring som utfordrer sosial stigma, og en slik effekt er noe vi også må jobbe for resten av året.

Det er et problem at ord som «homo» og «lesbe» fortsatt blir brukt som skjellsord, og det er et problem at homofile forhold ikke blir sett på som barnevennlige.

Fordommer kan ikke brytes ned i løpet av én dag. Det beste man kan gjøre for å forandre holdninger er å tilegne seg kunnskap. Det er derfor viktig at det skapes plass i for eksempel skolen, til å lære om de mørkere kapitlene i LHBT-personers historie.

Det er viktig å ha Pride i tankene hele året, og måten vi kan gjøre det på er blant annet ved å omgi oss med LHBT-historier. Det er mye kraft i å opparbeide forståelse for andres erfaringer, enten det er gjennom litteratur, rollemodeller, eller kurs på skole og arbeidsplassen.

Kampen for LHBT-rettighetene, er en kamp for menneskerettighetene. Det er ikke tvil om at Pride og Pride-måneden juni spiller en viktig rolle, men for å skape en fremtid hvor alle tilhører, trenger vi Pride resten av året også.

Dersom vi ønsker forandring, kan vi ikke reservere problemene LHBT-personer møter daglig til én gang i året.

Det er derfor viktig at vi gir plass til LHBT-spekterets mangfoldige historier og kamper, alle dagene på kalenderen - slik at vi en dag sannferdig kan si at «Alt er love», faktisk!