– Dere skal klare 3000 meter på 16 minutter. Spybøtta er her, sier SiS-instruktør Ole Flemming Bang.

Foran ham står fem smånervøse deltakere på hver sin tredemølle. De har allerede fått 10 minutter til å varme opp.

Det er nå det gjelder.

– Spybøtta har kun blitt brukt én gang, hvisker universitetslektor Nina Vatland til undertegnede, like før deltakerne setter i gang på løpemaskinen.

• Følg Byas på Facebook!

Krav etter krav

I oktober i fjor vedtok UiS-styret å starte opp en bachelorutdanning i paramedisin. Studiet har kun plass til 20 studenter, men hele 748 søkere hadde utdanningen som sitt førstevalg. Det betyr at bachelorutdanningen har nærmere 40 søkere per studieplass.

Utdanningen stiller flere krav, blant annet til visse typer studiekompetanse, politiattest, medisinsk test og at søkeren har førerkort for bil. Men i tillegg må søkerne bestå en fysisk opptaksprøve.

– Utholdenhetstesten er 3000 meter løping, så går testen over til tre ulike styrkeøvelser, sier Vatland.

– Og dersom de ikke klarer en av disse testene...?

– Da er de ute, sier Vatland.

To sekunder før fristen

Testen er i gang. I forkant har søkerne fått beskjed om at en gjennomsnittsfart på 11,3 kilometer i timen er nok til å komme i mål like før tidsfristen.

Rundt halvveis er det en av deltakerne som må kaste inn håndkleet på grunn av magesmerter. Nå er det fire igjen.

– Kom igjen, stå på, du klarer dette!

Vatland heier fram Ingrid Alise Egeland (19) på tredemølla. Hun begynner å få dårlig tid. Det er 280 meter igjen, men hun har kun ett minutt igjen på klokka. Egeland skrur opp hastigheten på mølla til 14,3 kilometer i timen. Det går fort, veldig fort.

– Bra jobba, kjempebra, sier Vatland.

Det gikk, med et nødskrik.

– Vi trekker alltid fra 20 sekunder på tiden fordi det tar tid å få mølla opp i fart, forklarer SiS-instruktør Erlend Storhaug.

Tre kilometer på 16.18, to sekunder før tidsfristen.

Førstemann på ulykkesstedet

Vatland har selv 15 års erfaring som ambulansearbeider og har en master i pre-hospital critical care fra UiS. Hun er bachelorutdanningens nye studieprogramleder.

Som paramedisiner er du først ute på et ulykkessted. Jobben din er å sørge for at personen som trenger hjelp får best mulig behandling i felten, før sykehuset tar over pasienten. Din jobb kan skille mellom liv og død.

– Hva er da forskjellen på en ambulansearbeider og en paramedisiner?

– En paramedisiner vil ha en større faglig tyngde etter en treårig utdanning. Du vil ha et bredere teoretisk grunnlag og skal være enda bedre rusta til å takle akutte situasjoner, sier Vatland.

På studieplanen står blant annet anatomi, akuttmedisin, traumatologi, pasientsikkerhet, rus og psykiatri.

Besto med glans

Neste post for deltakerne er styrkeøvelsene. 60 sekunder med planke, 20 situps og knebøy.

– Når dere tar knebøy, tar dere på denne sekken. Den veier 10 kilo, det samme som en oksygenflaske. I tillegg skal dere ha en manual på tre kilo i hver hånd, sier SiS-instruktør Kenneth Olderbø og demonstrerer hvor dypt deltakerne skal bøye knærne.

Testen starter bra for de fire resterende deltakerne. Alle klarer kravene til knebøy og planke. Til slutt er det kun situps-stasjonen som er siste hinder.

1–2–3...

I et jevnt tempo løfter Mathea Selebø (18) overkroppen. Høyre albue skal berøre venstre kne, så motsatt.

– Det gikk fint, men jeg hadde vel regnet med at jeg skulle klare det ganske greit, sier 18-åringen etter at opptaksprøven er ferdig.

– Var du nervøs?

– Nei, ikke så mye i forkant, men jeg kjente litt på det idet opptaksprøven begynte, sier hun.

Hun besto med glans, men har lenge vært vant til fysiske utfordringer. Selebø er nemlig blant landets største motorcross-talenter. Hun beholder motorsykkelen, men vil gjerne kjøre ambulanse også.

– Jeg er glad i spenning og action, samtidig er det flott å kunne hjelpe folk, sier Selebø.

30 prosent stryker

Onsdag denne uka var siste av totalt fire dager med opptaksprøver. 450 håpefulle har meldt seg opp til testene på SiS-sportssenter, totalt gikk 276 gjennom opptaksprøvene. Det har også vært mulig å gjennomføre testene i fire andre byer over hele landet.

De som klarer den fysiske testen, er fortsatt med i kampen om de 20 studieplassene ved UiS. Men ikke alle er like heldige.

Under styrketesten faller enda en deltakerne fra. Fattige to situps unna kravet.

Rundt 30 prosent av alle som melder seg opp til opptaksprøvene, stryker.

– Det er alltid kjedelig å se, men jobben er veldig fysisk og psykisk krevende. Kandidatene er nødt til å være i god form, sier Vatland.