UiA-student Camilla (33) klagde på eksamenskarakter – gikk fra C til stryk

Sykepleierstudenten mener noe er feil med systemet.

Camilla håper at framtidige studenter kan slippe å oppleve lignende situasjoner, og at det skjer endringer i systemet.
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over seks år gammel

– Jeg tenkte at det hadde skjedd en feil. To forskjellige sensorer kan ikke rette så ulikt – så mye subjektivt kan ikke ligge til grunn. Da er det noe galt med systemet hvis det kan sprike så mye mellom to begrunnelser, forteller Camilla Fristed Christensen (33), til KRSby.

Les også

LES OGSÅ: – Det viktigste er at studentene opprettholder en nysgjerrighet på livet og på verden

Les også

LES OGSÅ: Sørlandsk gründer: – Det er ikke farlig å feile

– Jeg tenkte at det verste som kunne skje var at jeg fikk en C igjen

Camilla kommer fra Arendal og går andre året på sykepleierstudiet ved UiA. Faget hun nå står med stryk i er SY-111 «Menneske, samfunn og sykepleie». Eksamen bestod av én stor oppgave.

– Dette var et av de mest spennende og interessante fagene vi hadde, så jeg tenkte at det kom til å gå bra, forteller hun.

Og det gjorde det.

– Jeg følte det gikk veldig bra. Kanskje ikke en A, men en B, forteller hun, som endte opp med en C.

Med et karakterkort med neste bare A-er, valgte hun først å be om en begrunnelse fra sensorene om hvorfor hun fikk C. Etter å ha mottatt begrunnelsen, valgte hun å klage på karakteren.

– Jeg tenkte at det verste som kunne skje var at jeg fikk en C igjen.


Har du tips om lignende historier som KRSby bør sette fokus på? Ta kontakt med oss på tips@krsby.no.


Begrunnelsen Camilla mottok fra en intern og en ekstern sensor på den første karakteren hun fikk, som var C.

Tror sensorene har rettet feil oppgave

Resultatet ble langt ifra det Camilla hadde forventet. To dager før høstsemesteret startet, fikk hun «dommen»: Stryk.

Hun spurte også her om begrunnelse for karakteren, og fikk en begrunnelse som ifølge Camilla ikke samsvarer med besvarelsen hennes.

– Enten så er ikke sensoren kjent med våre krav og hva vi har blitt lært i forelesning, og at vi bruker Kildekompasset, eller så har feil oppgave blitt rettet, mener hun.

Begrunnelsen hun fikk for karakteren F er som følger:

«Besvarelsen er vurdert til karakteren F da den ikke svarer til de faglige minimumskravene blant annet når det gjelder referanser og kildehenvisninger, besvarelsens oppbygning, samt mangelfull selvstendig vurderingsevne. Håper tilbakemeldingen kan være til nytte for framtidige besvarelser.»

Begrunnelsen Camilla mottok på karakteren F, som er den endelige karakteren.

– Enten har vi blitt lært feil, eller så har det skjedd en feil

Flere av punktene som blir nevnt som positivt i begrunnelse for karakteren C, er påpekt som mangelfullt i begrunnelsen for karakteren F.

– Enten har vi blitt lært opp feil, eller så har det skjedd en feil, mener Camilla.

Hun kontaktet eksamenskontoret og den interne sensoren, og det ble undersøkt om det var gjort noe feil. Det var det ikke, ifølge dem.

– De har sikkert dobbeltsjekket at alt gikk riktig for seg, men det kan være noen som har skrevet et feil tall et eller annet sted, så min oppgave er blitt forvekslet med en annen, mener hun.

Camilla tilbød seg å sende inn oppgaven sin på mail til den interne sensoren, bare for å være helt sikker på at de hadde rettet riktig oppgave. Det takket sensoren nei til.

– Sensor kunne bare sett på forsiden, og se som det var nettopp den som ble rettet. Men jeg skjønner det og, for sensor er jo sikker i sin sak, og de har sikkert mange som klager, så de kan ikke gjøre det med alle.

Etter man har klaget på en eksamenskarakter, er det den nye karakteren som blir stående på karakterkortet. Camilla forteller at hvis det ikke skjer noe mer i saken hennes, må hun ta opp eksamen på nytt.

– Du burde ikke kunne gå fra en F til en C, eller omvendt

Camilla mener det burde gjøres endringer i systemet.

– For min del så sier det at det er noe feil med systemet. Det burde vært en maksgrense på kanskje to karakterer. Du burde ikke kunne gå fra en F til en C, eller omvendt. Du skal ikke ha flaks eller uflaks med sensor.

– Hvis ikke denne saken går videre, hva gjør du da?

– Jeg har meldt meg opp til å ta eksamen på nytt, for jeg må jo ha førsteåret godkjent for å starte i praksis i januar.

Hun vet om minst ett tilfelle til i samme fag, hvor en student gikk fra F til C.

– Det er helt sprøtt, jeg føler kanskje at de undergraver de første sensorene, som først gir en veldig god eller dårlig karakter.

Hun velger å dele situasjonen sin for å forhindre at det gjentar seg for andre studenter.

– Det er ikke verdens undergang for min del. Jeg vet jeg kan gjøre det bra når jeg tar den opp, men jeg vil hjelpe for å unngå at det skjer med andre i framtida, avslutter Camilla.

Camilla forteller at hun ikke skal gi opp, og veien videre blir å snakke med UiA sitt Studentombud om hvilke rettigheter hun har.
Les også

LES OGSÅ: Denne mannen skal sikre UiA-studentenes rettigheter

Instituttleder for helse- og sykepleiervitenskap Kari Hansen Berg sier til KRSby at denne problemstillingen er noe de jobber mye med.

– En vanskelig problemstilling som vi arbeider mye med

Kari Hansen Berg, instituttleder ved institutt for helse- og sykepleiervitenskap, kan bekrefte historien til Camilla og at de har sjekket opp i saken.

– Vi har sjekket oppgaven opp mot begrunnelse og disse samsvarer. Eksamenskontoret har fått bekreftelse fra intern og ekstern sensor om at det er riktig besvarelse, skriver Berg i e-post til KRSby.

– Hva tenker du rundt det å gå opp eller ned hele tre karakterer etter å ha klaget på en eksamen?

– Dette er en vanskelig problemstilling som vi arbeider mye med, både å sikre at våre sensorer har god kompetanse og at vi har en felles forståelse av hva som kreves som besvarelse. Når sensorene får en klage vet de ikke hva tidligere karakter er, nettopp for at de skal bedømme med friske øyne. Denne eksamen har hatt ekstern sensor både på første og andre bedømmelse, skriver hun.

– Burde det være mulig? Eller kunne det for eksempel vært en maksgrense på to karakterer?

– Som tidligere sagt er dette noe vi arbeider for at ikke skal forekomme.

– Hvor ofte får dere på sykepleien slike tilfeller med store sprang mellom karakterer etter klage?

– Det er heldigvis en sjelden hendelse hos oss.

Seniorrådgiver ved UiA, Linda Greftegreff Bø.

Klagesensuren kan ikke endres

Linda Greftegreff Bø er seniorrådgiver ved eksamenskontoret på UiA. Hun forklarer saksgangen i en klagesituasjon.

– Hvis man skal klage på en karakter så er det et digitalt skjema man fyller ut, hvor man registrerer emne og lignende. Man må også fylle ut at man har forstått betingelsene, for eksempel at klagesensuren vil være endelig uansett om den går opp eller ned.

Når klagen er sendt inn, blir den vurdert av to nye sensorer hvor en er ekstern og en er intern. De tar en helt ny vurdering av eksamenen.

– Hva går sensor ut ifra når de retter en eksamen?

– De får alltid emnebeskrivelsen med, og pensum. I tilfeller hvor det er skriftlig sensorveiledning, så vil den også bli sendt med til klagesensorene.

Størst andel av karakterene endres ikke

Klagestatistikken for våren 2016 viser følgende:

  • 65 prosent av karakterene ble uendret
  • 23 prosent av karakterene gikk opp
  • 11 prosent av karakterene gikk ned

For høsten 2016 er statistikken slik:

  • 63 prosent av karakterene ble uendret
  • 25 prosent av karakterene gikk opp
  • 9 prosent av karakterene gikk ned

– De aller fleste som klager blir stående på samme karakter som før. Noen ganske få ut av de prosentene går mer enn én karakter opp eller ned. Det er veldig sjeldent, sier Bø.

Bø forklarer også at grunnen til at prosentandelen som blir uendret er såpass høy, er fordi en god del av de er fra F til F.

– Der kan det jo bare gå én vei.

Antall klager ved UiA øker

– Burde de være mulig at det svinger så mye mellom to sensorers utfall?

– Jeg vet at det opp gjennom har vært eksempler på eksamensoppgaver med fire oppgaver, hvor samtlige må være bestått. Så kan det være at den ene kommisjonen (sensoren, red. anm.) ser på en av deloppgavene som så dårlig at det er stryk, selv om de andre oppgavene er gode. Mens en annen kommisjon kan mene at den deloppgaven ikke var bra, men den var en bestått karakter. Da vil det bli et stort sprang i karakter. En sånn type oppgavestruktur kan ha betydning for en meningsforskjell.

– Vi melder alltid tilbake til fakultetene når vi ser at det er store sprang mellom karakterene. Det er for å gjøre oppmerksom på at de får muligheten til å se på saken, og gå gjennom rutinene sine.

– Kvalitetssjekkes sensorene som brukes på UiA?

– Alle sensorer må velges i fakultetsstyret og må oppfylle en del krav, og det gjøres. Man kan oppnevne en sensor for opptil fem år om gangen.

Høsten 2016 ble det sendt inn klager på 813 eksamener, mens samme tall for vårsemesteret 2016 var 901. Bø kan også fortelle at de foreløpige tallene for vårsemesteret 2017 viser en økning i antall klager.

– Hvordan har statistikken på antall klager vært de siste årene?

– Det går oppover hvert år.

– Hva tenker du er grunnen til det?

– Noe av det er jo rett og slett fordi det går oppover i antall studenter.

KRSby har bedt Universitetet i Agder om tall som viser hvor mange studenter som får endret karakteren med tre eller flere «hakk» etter å ha klaget, uten å ha fått svar fra universitetet.

Publisert: