– Karakterkravet er høyt. Jeg hadde et snitt på 5,7, men sto likevel på venteliste. Heldigvis kom jeg inn til slutt, men jeg kjenner flere andre som ikke klarte det, sier Johanne Lillehavn (24) fra Jørpeland.

Hun tar et årsstudium i kunst og håndverk ved Universitetet i Stavanger. De siste tre årene har utdanningen toppet lista over studier som krever de beste karakterene.

Dersom du søkte deg inn på kunst og håndverk-utdanningen på ordinær kvote i år, måtte du ha et snitt på 5,89 for å være sikret studieplass. Det årelange studiet danket til og med ut den nye bachelorutdanningen i paramedisin som krevde et snitt på 5,55, og dermed havnet på en andreplass.

– Jeg synes fortsatt det er stas at jeg klarte å komme inn, jeg er litt stolt, sier Lillehavn og smiler.

• Følg Byas på Facebook!

Gjenbruksbølgen

Mange forbinder gjerne medisin-, jus- og ingeniør-utdanninger med høye opptakskrav. Og ja, flere av disse utdanningene er inne på topp 10-lista over utdanninger ved UiS som krever de beste karakterene.

Men ingen slår studentene som skal gå et år kunst og håndverk.

– Vi så at karakterkravet begynte å øke for sju til åtte år siden. Vi har ikke et fasitsvar på hvorfor snittet ble så høyt, men det er nok sammensatt av flere årsaker, sier emneansvarlig Torunn Paulsen Dagsland, som har jobbet ved kunst og håndverk-utdanningen i 26 år.

• LES OGSÅ: Dette er de vanskeligste studiene å komme inn på, og disse er mest populære

Først og fremst trekker hun fram samfunnsutviklingen. Det å skape, lage, være kreativ og bruke ting om igjen. Gjenbruksbølgen har slått inn for fullt. Du ser det i nyhetene, det arrangeres kurs, lages TV-programmer og det har kommet apper for salg av gjenbruks- og second hand-artikler. Studentene er en gruppe som er svært miljøbevisste.

Dagsland peker også på at kun halvparten av dagens kunst og håndverk-lærere i skolen er utdannet i faget. Behovet er stort, og nylig sa regjeringen at de ville styrke praktiske og estetiske fag, deriblant kunst og håndverk.

– Mange av studentene er nok også lei av en skole med mye teori og hvor alt skal være målbart. Her er kunst og håndverk et godt alternativ hvor man får muligheten til å være kreativ, sier Dagsland.

– Altfor høyt snitt

Dette kjenner 24 år gamle Lillehavn seg igjen i. Hun har en lektorutdanning med hovedfag i historie i bunn. Det kan av og til bli fryktelig tørt. Inne på tekstilrommet får hun derimot faget i hendene.

Men ikke alle har gått samme vei som Lillehavn. Totalt er det 25 studieplasser ved utdanningen. 10 plasser er forbeholdt søkere gjennom Samordna opptak, de 15 andre plassene er reservert studenter ved lektorutdanningen som har kunst og håndverk som valgfag.

– Jeg fikk først vite hvor høyt snittet var for tre måneder siden. Det er helt vanvittig, sier Sondre Espeland Reine (24).

Han innrømmer at han ikke hadde vært i nærheten av det høye karakterkravet, men at han sikret seg en plass gjennom lektorutdanningen.

– Personlig synes jeg snittet er altfor høyt. Jeg kunne ønske alle fikk et slikt tilbud, men jeg vet at kapasiteten er sprengt og at lærerne har nok med oss som er her allerede, sier 24-åringen.

Droppet medisinstudiet

Rett over gangen, inne på treverkstedet til utdanningen, jobber Elisabeth Todnem Moi (23) med en elefant som skal bli en leke.

– Det er ganske spesielt med et så høyt snitt. Det er mange som ønsker å ta et år kunst og håndverk etter at de er ferdige med lektorutdanningen, med alle tilleggspoengene drar nok dette snittet opp, sier hun.

– Det kan fort være at mange tar dette som et folkehøgskole-år også, skyter hun inn.

Hun så ikke for seg at hun skulle sitte i sløydsalen selv. I 2015 kom hun inn på medisinutdanningen i Bergen, men droppet ut fire dager før eksamen. Hun ville heller jobbe i skolen og med elever.

– Her merker du ikke at snittet er høyt, slik som jeg gjorde i Bergen. Der var folk redde for å ta feil. Det er veldig befriende å kunne si at man enda ikke har åpnet boka, og få høre at «det har ikke jeg heller», sier 23-åringen.

Ønsker masterutdanning

På grunn av populariteten og regjeringens ønske om å styrke de estetiske fagene, håper nå Dagsland at universitetet på Ullandhaug kan begynne å planlegge en masterutdanning i kunst og håndverk-faget.

I dag tilbyr UiS kun årsstudium, men håpet er en femårig praktisk-estetisk-linje med en bachelor i bunn.

– Vi synes kunst og håndverk-utdanningen har hatt en fantastisk utvikling, men et høyt karakterkrav betyr ikke nødvendigvis bedre lærere i kunst og håndverk. Tallene viser at det er en stor søkermasse der ute som ønsker en utdanning innenfor feltet vårt. Når skolene skriker etter en slik kompetanse, mener jeg definitivt at dette er noe vi bør tilby, sier Dagsland.