– Jeg har advart lillebroren min om ikke å se på Tiktok nå, fordi det har vært så sykt mye dumme ting å se på for yngre, sier Ingrid Froli Rødne.

Videoer tatt ut av sammenheng, bilder som er manipulerte, deepfakes og avisforsider som aldri har vært utgitt.

Informasjonsflyten på sosiale medier er helt ulikt fra noe annet tidligere i historien.

• Følg Byas på Instagram!

Unge mennesker eksponeres, hver eneste dag, for inntrykk og informasjon fra Ukraina og de pågående krigsherjingene.

Men hva er faktisk? Hva er satt i rett kontekst? Og vet man når innholdet ble laget?

Flere medier har de siste årene etablert egne team som jobber med verifisering av innhold.

Aftenposten satte ned et team på tolv personer for å verifisere Ukraina-innhold da krigen brøt ut, mens blant andre Reuters, med stor dekning fra verdens kriseområder, også har egne verifiseringsavdelinger.

Helle Sjøvaag, professor i journalistikk ved Universitetet i Stavanger, lister opp tre ting som er viktige hvis man bruker sosiale medier som kilde til Ukraina-krigen:

• Det første: Passe på at du har flere kilder i feeden din, at nettverket i feeden din er stort nok, slik at du unngår å havne i en boble.
• Det andre: Passe på å ha redaksjonelle kilder i feeden, altså tradisjonelle nyhetsmedier, fordi de sjekker fakta. Informasjonen de sender ut kan du være tryggere på enn den andre informasjonen du finner på sosiale medier.
• Det tredje: Passe på at du bruker flere plattformer. Jeg ville gått til både aviser, tv, internett og sosiale medier om du vil holde deg bredt oppdatert.

FORKLART: Hva er bakgrunnen for Ukraina-krigen?

– Det er vanskelig å vite

Professorens tips og råd gjelder folk i alle andre, men er kanskje spesielt viktig for den yngre generasjonen, og de som i stor grad kan la seg påvirke av eksternt innhold.

Onsdag ettermiddag treffer vi en rekke unge mennesker i Stavanger sentrum.

En av dem er Ingrid Froli Rødne.

Hun sier hun støtt og stadig får opp Ukraina-relaterte videoer når hun blar gjennom sin Instagram-feed:

– Ja, det er mange som legger ut videoer på story, sånn at det sirkulerer rundt, sier hun.

– Hvilke bilder er det du får opp da?

– Man ser hvordan det er når bombene slippes, hvordan det er når folk springer unna, og hvordan skadene er i etterkant, sier hun.

– Men vet du om videoene du ser på er ekte?

– Det vet jeg jo ikke. Så det er jo litt vanskelig å vite. Derfor pleier jeg heller å se på VG, selv om jeg ikke kan være helt sikker på at alt er rett der heller da, sier hun.

Får opp videoer uanmeldt

Et lite steinkast unna, på Domkirkeplassen i sentrum, gjør venninnene Nora Hveding og Ingrid Kindervaag seg opp tanker om temaet:

– Det er kanskje litt dumt at du får videoene opp så uanmeldt, og at det kommer i en blanding med så mye annet. Man skulle heller hatt tilgang til det ved å oppsøke det selv. For det kan bli litt mye, sier de.

Hun viser til at Tiktok, under fanen «For You», gir brukerne videoer fra helt forskjellige temaer ettersom man blar nedover i feeden.

I et øyeblikk kan man se på en dyrevideo, i et annet kan man støte på videoer fra Ukraina.

– Men hvilke videoer har dere sett?

– Folk som legger ut videoer fra bomberommene, og hva de for eksempel spiser til middag der. De filmer og forteller historiene sine om hvordan de har hatt det, sier hun.

– Viktig at du ikke bare bruker én kilde

Krig er i stor grad, i tillegg til å være en kamp om territorium og strategi, også en kamp om informasjon.

Og i de seneste årene har det vokst fram en stadig skarpere kritikk, blant enkelte deler av befolkningen, av såkalte «mainstream mediene», altså de store, tradisjonelle mediehusene.

– Hva om folk jeg stoler på sier at det redaksjonelle medier skriver er feil?

– Norske redaksjoner jobber hardt med, og er ganske flinke til å sjekke fakta, og sjekke kildene de bruker. Særlig i sånne vanskelige, kontroversielle saker som krigsdekning er. Så om du har venner som påstår at mainstream mediene lyver, ville jeg tatt en samtale me dem, og spurt hvor de har kildene sine fra.

– Skal vi ikke stole på noen ting?

– Jo, det er ingen som kan følge med på absolutt alle kilder. Det som er viktig er at du ikke bare bruker én kilde.

FORKLART: Hva er Hviterusslands rolle i Ukraina-krigen?