– Vi ønsker å gjøre fadderuka til en trygg og inkluderende feiring for nye studenter, sier leder av Velferdstinget i Stavanger, Terje Hetland.

Bergen var først ut i 2013, senere har andre storbyer som Trondheim, Kristiansand og Oslo fulgt etter.

Neste uke dukker faddervaktene opp i Stavanger for første gang.

• Følg Byas på Facebook!

– Mye er nytt og skummelt

Hvor går bussen hjem? Hvilken retning er hjem, egentlig? Har det vært en skikkelig kjip start på studenttilværelsen, eller vil du bare slå av en prat over en kopp kaffe? Faddervaktene kan hjelpe til med det meste.

Fra klokka 22.00 til 03.00, mandag til lørdag, står de på Torget og patruljerer mellom utestedene.

– Mye er nytt og skummelt når man begynner å studere. Ved hjelp av faddervaktordningen har studentene noen de kan spørre og som kjenner byen godt, sier Asbjørn Rørvik (28).

Han er leder for studentorganisasjonen Start UiS og er en av årets faddervakter, et tilbud Rørvik kunne ønske var tilgjengelig da han var fersk student i oljebyen for sju år siden.

– Du blir kastet rett inn i det. Jeg mistet faddergruppen min flere ganger, jeg gikk rundt i byen og visste ikke hvor jeg var eller hvordan jeg skulle finne fram, mimrer 28-åringen.

«Over due»

Ansvarlig for studentliv ved Sammen, Studentsamskipnaden på Vestlandet, Tine Ø. Blomfeldt, forteller at faddervaktene har vært et viktig bidrag til feiringen i Bergen.

– Politiet er den etaten som har gitt uttrykk for å være mest fornøyd med tilbudet. Her er faddervaktene med på å avlaste trykket politiet opplever på byen. Ellers er det enkelthistorier om fadderbarn som har mistet nøkler og lommebok, eller trenger hjelp til å komme seg hjem, forteller hun.

Hun trekker også fram den forebyggende effekten tiltaket har. Det at studentene vet at det er noen som er til stede - nettopp for dem.

Faddersjef i Stavanger, Una Ruzic, beskriver situasjonen som «over due». Det er på tide at Stavanger følger etter de andre byene.

– Mange storbyer har hatt en slik ordning i flere år, noe som har fungert bra. Derfor er det veldig positivt at vi kommer i gang her i Stavanger også, særlig med tanke på koronasituasjonen. Vi vil at studentene skal føle seg trygge og ivaretatt, sier faddersjefen.

– Hvorfor har ikke dette vært et tilbud tidligere?

– Det har nok vært en tanke og et ønske om å få dette på plass, men det tar tid å få folk med på laget. Så har det dessverre ikke blitt satt ut i live før nå, sier Ruzic.

Dugnad

Faddervaktordningen drives på dugnad. Foreløpig teller vaktene rundt 40 personer, som består av alt fra studenter, UiS- og BI-ansatte, politikere og frivillige.

Hetland i Velferdstinget håper at gruppa klarer å vokse ytterligere i løpet av de siste dagene før fadderuka braker løs.

– Det er en dugnad, men det koster også?

– Ja, dette er helt nytt, så det er kostnader til etableringen. Vi trenger vester, bannere, stand, mat og drikke, sier Hetland og legger til at ordningen foreløpig har en prislapp på ca 20.000 kroner.

I tillegg til faddervaktordningen vil det også bli opprettet en krisetelefon studentene kan benytte seg av. Denne vil være bemannet gjennom hele fadderuka, for alle som trenger noen å snakke med.

– Vi gjør ikke alt dette fordi vi mener at Stavanger er en farlig studentby, men for at studentene skal føle seg godt mottatt og ha noen de kan henvende seg til, sier Hetland.