Flere klinikker i Kristiansand reklamerer ulovlig for Botox

8 av de 10 klinikkene KRSby har undersøkt, reklamerer for legemiddelet Botox i sosiale medier. – En nasjonal gjenganger, ifølge Statens legemiddelverk.

Dette er noen av klinikkene som har reklamert for Botox i sosiale medier. Foto: Lena Rustan Fidjestad
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over syv år gammel

– Klinikkene må rett og slett skjerpe seg og følge regelverket, oppfordrer medisinsk fagdirektør i Statens legemiddelverk, Steinar Madsen, når han hører om botox-kampanjene med rabatterte behandlinger som klinikkene publiserer i sosiale medier.

Flere lokale klinikker har reklamert for det reseptbelagte legemiddelet Botox. Seinest ute var Klinikk Nova og Renates dagspa, med vinterkampanjer på Botox i starten av februar.

– Dette er ulovlig markedsføring som bryter med de lover og forskrifter som legemiddelverket forvalter, forklarer Madsen.

Legemiddelverket skriver også følgende på sin nettside: «Reklame for reseptbelagte legemidler er ikke tillatt når den er rettet mot allmennheten. Et kjent eksempel på dette er reklame for Botox.» Regelverket gjelder for hele Europa.

Man kan derimot reklamere med for eksempel «rynkebehandling», uten å spesifisere hvilket middel som blir brukt.

Renates dagspa reklamerer for rimeligere botox-behandlinger. Foto: Skjermdump

8 av 10 reklamerer for Botox i sosiale medier

KRSby har undersøkt ti klinikker som tilbyr botoxbehandlinger, av dem reklamerer åtte ulovlig i sosiale medier.

Dette gjelder Bellaklinikken, Klinikk Matis, Klinikk Nova, Linjer, Fillerklinikken, Sørlandets hudpleieskole, Novelaklinikken Kristiansand, og Privatklinikken – som har nasjonal side som dekker for klinikken i Kristiansand.

Flere av dem reklamerer for legemiddelet i sosiale medier til reduserte priser. Et par har også reklamert for gratis botox-behandling som premie i konkurranse.

Medisinsk fagdirektør i Statens legemiddelverk, Steinar Madsen, reagerer på klinikkenes reklamering for Botox. Foto: Statens legemiddelverk

– Dette bør aktørene vite

Ifølge Madsen bryter selv det å skrive «Botox» i prisoversikt og behandlingsinformasjon på egen nettside med legemiddelverkets forskrifter. På dette punktet bryter samtlige klinikker vi har undersøkt med regelverket.

– Når det er så mange klinikker som reklamerer for Botox, og flere av dem antyder at de ikke kjenner til reglene – er da informasjonen for dårlig?

– Dette bør aktørene vite. Alle er forpliktet til å kjenne reglene, og følge dem. Å bruke legemiddelnavn i markedsføring er ikke tillatt. Bak klinikkene er det også en ansvarlig lege som må forskrive dette, og det bør være et minimum at denne fagpersonen kjenner regelverket. Dessverre er det flere som ikke tar dette på alvor, sier Madsen.

Vinterkampanjen til Klinikk Nova. Foto: Skjermdump

Følger opp klager

– Kan man skrive Botox annerledes, for eksempel med teksten btx-toxin, eller btx – som refererer til virkemiddelet, slik noen gjør?

– Nei, realiteten er den samme. Btx-toxin er reseptbelagt i Norge, forklarer Madsen.

– Kommer dere til å gjøre noen tiltak i dette tilfellet, med tanke på omfanget av klinikker dette gjelder for?

– Når vi mottar en konkret klage på et firma, så følger vi det opp. Hvilket utfall slike saker får, er avhengig av alvorlighetsgraden. I de fleste slike saker påpeker legemiddelverket at det ikke er lov, og sender en advarsel. I mer omfattende saker kan man risikere sanksjoner i form av anmeldelser. Da er det opp til politiet om de velger å etterforske saken, og hvilket utfall den eventuelt vil få, svarer Madsen.

Legemiddelverket har gitt advarsler til noen av de mest kjente bloggerne. For et år siden skrev nasjonale medier om at toppblogger Sophie Elise fikk advarsel fra Statens legemiddelverk etter å ha reklamert for Botox på sin blogg. Den gang uttalte Madsen følgende til TV 2:

– Dette bidrar til et alvorlig kroppspress mot unge jenter. Hvilke unge jenter har behov for dette? Vi mener at bloggere som Sophie Elise har et spesielt ansvar for å opptre ansvarlig. Det gjør hun ikke her.

Fillerklinikken har utstrakt bruk av før- og etterbilder i sosiale medier, som de skriver at er et resultat av Botox-behandlinger. Foto: Skjermdump

– Bruddet er en gjenganger

Madsen forteller til KRSby at han opplever dette som et utstrakt nasjonalt fenomen, hvor de gjennom årene har sendt utallige advarsler til klinikker over hele landet.

– Det er ikke overraskende at disse reglene brytes. Det er dessverre en gjenganger, og vi har sendt massevis av brev til klinikker for å påpeke hva regelverket sier. Vi er skuffet over at de ikke følger regelverket, nettopp av det hensyn at de ofte henvender seg til unge mennesker, forteller han.

– Siden klinikkene ikke tar dette på alvor, har dere vurdert strengere sanksjoner?

– De fleste som får henvendelser retter seg etter dem. Det viktigste for oss er å få klinikkene til å respektere forbudet, uten å gjøre drastiske tiltak, svarer den medisinske fagdirektøren.

Ifølge legemiddelverket har de sendt utallige advarsler til klinikker over hele landet som følge av reklamering for Botox. Illustrasjonsfoto: Julie Sørensen Molvik

Dette sier klinikkene:

Renates dagspa:

Daglig leder ved Renates dagspa, Renate Hartvigsen, forteller at hun ikke var klar over at de brøt med regelverket.

– Vi har undersøkt om praksisen vår følger legemiddelverkets regler, og trodde det var lov – både siden vi skriver btx-toxin og siden det er på vår egen Facebook-side, som vi mener er intern for våre kunder, svarer hun.

– På Facebook skriver dere også «Botox» i innlegget dere har publisert, på siden deres som faktisk regnes som offentlig?

– Det har jeg ingen kommentar til, utover at vi må forklare kundene hva det er. Hvis ikke dette er riktig praksis, er dette selvfølgelig noe vi må forandre på. Vi vil gjøre det som er lovlig, og prøver å følge regelverket så godt vi kan. Noe vi trodde vi gjorde i dette tilfellet, forklarer Hartvigsen.

Bellaklinikken:

– Bellaklinikken tar til etterretning de opplysninger KRSby refererer til. Klinikken er kjent med at det foreligger restriksjoner på markedsføring vedrørende reseptpålagte preparater i Norge, svarer lege og eier ved Bellaklinikken, Ketel J. Gundersen i en epost.

– Botulinumtoksin har indirekte kosmetisk indikasjon i Norge, jf. til bruk mot emosjonelt belastende rynker og linjer i ansikt. Ergo rettferdiggjør lovverket paradoksalt nok kosmetisk behandling ut fra psykologisk argumentasjon og herved legger til grunn medisinsk indikasjon. Bellaklinikken ønsker følgelig å forholde seg til norsk regelverk for markedsføring, forklarer han.

Til dette kommenterer Madsen i legemiddelverket følgende:

– Dette er ikke korrekt. Noen preparater som inneholder botulinumtoksin er godkjent til kosmetisk bruk. De heter Azzalure og Vistabel. Så det er ikke indirekte. Legemiddelet ved navn Botox er faktisk ikke godkjent til kosmetisk bruk, men var først på markedet og har gitt navn til hele behandlingsformen. Alle nevnte legemidler er reseptbelagte, så reklame er ikke tillatt uansett.

Klinikk Nova:

Klinikk Nova har både en gjeldende vinterkampanje på Botox, og har reklamert for gratisbehandling av Botox til vinner av adventskalender.

– Takk for mail og for at du gjør oss oppmerksom på at reklamen vår er ulovlig. Dette var vi ikke oppmerksom på ettersom materiellet kommer ferdig utformet fra leverandør. Vi ønsker selvsagt å forholde oss til lovverket. Jeg tar det som en selvfølge at du i din artikkel også belyser at det er andre enn oss som har markedsført denne behandlingen, svarer daglig leder Tone Cascampas, også etter at KRSby har påpekt at de også har skrevet ordet «Botox» i sitt innlegg på Facebook.

Klinikk Matis:

Daglig leder ved klinikk Matis, Thora Margrethe Hagen, henviser til selvstendig sykepleier for innlegget med Botox-tilbudskampanje på Klinikk Matis sin facebookside, som klinikken selv administrerer.

– Da jeg tok videreutdanningen min, ble jeg fortalt at det var lov å skrive bot.tox og btx-toxin, ettersom det er virkemiddelet i legemiddelet. Nå som jeg har blitt informert med at det ikke er lov, så kommer jeg til å skrive rynkebehandling i stedet, sier kosmetisk sykepleier ved Klinikk Matis, Siw Thomassen.

– Det er veldig greit å bli gjort oppmerksom på, for jeg ønsker selvfølgelig ikke å bryte med regelverket som finnes, og kommer videre til å skrive rynkebehandling, fortsetter hun.

Novelaklinikken Kristiansand:

Novelaklinikken har publisert et innlegg om 20 prosent rabatt på botox-behandlinger i anledning sykepleieren sitt besøk til Lyngdal. Daglig leder sier hun ikke var klar over at innlegget lå ute på deres side.

– Ja, jeg vet at det ikke er lov til å markedsføre Botox. Som daglig leder holder jeg meg oppdatert på regelverket. Takk for at dere gjør oss oppmerksomme på at det ligger der. Jeg skal få det fjernet med en gang, kommenterer daglig leder for Novelaklinikken, Anita Pettersen Bergstøl.

Fillerklinikken:

Fillerklinikken har utstrakt bruk av før- og etterbilder av sine botox-behandlinger på sin facebookside og på Instagram, hvor de tydelig nevner legemiddelet Botox i tekstene sine. Dette gjør de også på sin hjemmeside.

De ønsker ikke å kommentere denne saken.

Linjer:

Klinikken Linjer er et ferskt tilskudd til byen. Der har det blant annet blitt lagt ut ledig rabattert time, og tilbudspriser på Botox, samt har behandlingen blitt reklamert som premie i konkurranse. Daglig leder Hien Vo blir overrasket når KRSby ringer.

– Jeg vil se på klinikken min som en seriøs aktør, så jeg kommer til å ta tak i det. Man skal ikke bryte lover og regler, og dette er en regel som har gått meg hus forbi. Hvis innleggene har fornærmet noen så må vi bare beklage for det. Dette er absolutt noe vi vil gjøre noe med, sier hun.

Sørlandets hudpleieskole:

– Dette har vi ikke vært klar over, og vi beklager det.

– Tenker du at dere som en utdannelsesinstitusjon bør kjenne lovverket?

– Nei, vi har ikke tenkt på det dessverre. Dette er behandlinger man tilbyr kunder i hudpleiesalonger. De som står for lovverket burde sendt informasjon til oss, sier rektor ved skolen, Siw Follnes.

– Vi må ta en gjennomgang

Fædrelandsvennen har publisert annonse for Renates dagspa og Fillerklinikken i sine medier, med annonseteksten «Btx/Butolium Toxin A». Annonsedirektør i Schibsted, André Walle, forteller at han ikke var klar over at dette var det reseptbelagte virkemiddelet.

– Vi er klar over at reseptbelagte legemidler ikke er lov å annonsere. Dette burde vært unngått, med bruk av andre betegnelser enn selve produktet. Nå har jeg sendt ut EU-direktivet til alle mine ledere i Schibsted. Vi må ta en gjennomgang av hvilket materiale vi har inne, og snakke med annonsørene det gjelder for.

– Flere nevner at de ikke visste at selve virkemiddelet ikke er lov å reklamere for. Mener du at kommunikasjonen fra Statens legemiddelverk har vært for dårlig?

– Vi kunne hatt bedre kommunikasjon rundt dette, spesielt i forhold til Botox. Jeg har vært i kontakt med Juridisk avdeling i MBL, som bekreftet at Botox ikke er lov å annonsere for, men de var også usikre på virkestoffet Butolium Toxin At dette var et virkestoff i Botox, og dermed også underlagt regelen for reseptbelagte legemidler mot allmennheten, måtte jeg selv finne ut ved å besøke sidene til Statens legemiddelverk.

Det har ikke lykkes KRSby å komme i kontakt med Privatklinikken, via deres meldingssystem, samt gjentatte forsøk over telefon.

Publisert: