Aktuelt

– På Folkehøgskolen trenger man ikke tenke på vurderinger

Stadig flere vil inn på folkehøgskoler, viser ferske opptakstall. – Hos oss får elevene en pause fra prestasjon og vurdering, sier rektor på Solborg Folkehøgskole.

Publisert:
  • Ingebjørg Iversen
(F.v.) Både Ingeborg Granli, Marte Thorgersen, Ulrikke Dahle Knudsen og Charlotte Guldberg Nessler vurderer folkehøgskole. Isabel Oppedal er ikke like sikker.

– De fleste velger folkehøgskole som et år for å avklare hva de skal studere. Etter 13 år på skolebenken, vil mange bort fra prestasjonsjaget, sier rektor ved Solborg Folkehøgskole, Kjell Konstali.

Nok en gang har Folkehøgskolene satt nye rekorder - for tredje året på rad vil enda flere tilbringe et år på folkehøgskolene.

Følg Byas.no på Facebook!

Prestasjonspress

Til NTB uttalte sosiologiprofessor Marit Haldar ved OsloMet at det høye tallet trolig skyldes skole- og eksamenspress.

– Det å skulle måles og vurderes i det meste, har beveget seg lenger og lenger nedover i skolesystemet. Noen opplever å ha prøver nesten hver dag, og på barneskolen ser man unger som ønsker seg karakterer (...). De flinkeste elevene får flinkhetssykdommer, sier Haldar til nyhetsbyrået.

Rektoren ved Solborg sitter igjen med samme inntrykk. Han tror folkehøgskolene kan tilby noe annerledes for ungdommer som kommer rett fra videregående.

– Det er mange som ønsker en mykere start før de skal stå på egne bein, sier han.

LES OGSÅ:

LES MER:

Idrett mer populært på videregående

Rektor ved Solborg Folkehøgskole, Kjell Konstali, synes det er hyggelig at flere velger folkehøgskole, men han merker ikke ikke store forskjeller på egen skole. Antall søkere pleier å ligge på rundt 450. Skolen har 160 skoleplasser.

– Chill

Ingeborg Granli (17) går i andre klasse på danselinjen, men har allerede begynt å tenke på hva hun skal gjøre etter videregående.

– Jeg har veldig lyst til å gå på folkehøgskole. Broren min gikk der, og han sa at det var kjempekjekt. Men det er ganske dyrt, da, sier hun.

Hun liker at man velger egne fag på folkehøgskolen, i tillegg til at hun tror at det kan hjelpe henne å bli mer selvstendig.

– Jeg er ikke så fan av det teoretiske, og det er ikke så mange vurderinger der. Det virker litt chill, sier hun.

Ingeborg Granli vurderer folkehøgskole etter videregående. Hun liker at hun kan velge fagene sine selv.

– Moren min anbefaler det

Også Marte Thorgersen (17) kunne tenkt seg å prøve folkehøgskole, selv om at hun ikke er helt sikker enda.

– Jeg vil prøve noe litt annet. Moren min synes jeg burde gjøre det, for søsteren min synes det var veldig kjekt. I så fall kunne jeg tenke meg å gå noe med håndverk, sier hun.

Marte Torgersen har fått folkehøgskole anbefalt av moren sin, men vet ikke hva hun vil etter videregående enda.

– Får nettverk over hele landet

Ulrikke Dahle Knudsen (16), Charlotte Guldberg Nessler (16) og Isabel Oppedal (16) har ikke begynt på videregående enda, men de har allerede begynt å tenke på hva de skal gjøre når de er ferdige. Eller, litt, i alle fall.

Både Dahle Knudsen og Guldberg Nessler vurderer å gå på folkehøgskole.

– Den på Sunnmøre ser kjekk ut. Det virker bare kjekt, man trenger ikke tenke på vurderinger, sier Dahle Knudsen.

– Jeg har hørt at man får nettverk over hele landet og venner for livet. Man gjør noe man vil, men som også er fornuftig, sier Guldberg Nessler.

Både Ulrikke Dahle Knudsen (til venstre) og Charlotte Guldberg Nessler (i midten) vurderer folkehøgskole etter videregående. Isabel Oppedal er ikke like sikker.

– Får gå i sitt tempo

Rektor Kjell Konstali forteller at de prøver å rette oppmerksomheten over på andre sider av eleven, heller enn prestasjon.

– Prestasjonene blir ikke målt. Elevene får gå i sitt tempo. De trenger gnist og mestring før de skal videre, sier han.

Han tror at elevene setter pris på det frirommet folkehøgskolen har. Det er professor Haldar enig i.

– Mange ungdommer har godt av et pusteår etter videregående. De sliter med å finne ut hva de vil, og klarer det ikke ordentlig uten å ta en «timeout» først. Siden folkehøyskole er uten karakterer, gir de elevene muligheten til å fordype seg i noe de er interessert i. Det kan gi ungdommene tilbake lysten på å lære mer, sier Haldar.

Publisert:
  1. Folkehøgskoler
  2. Skole
  3. Skole og utdanning
  4. Høyere utdanning
  5. Sosiale medier

Tar grep mot buss- og gjengkultur blant russ: – Gruppedannelsene starter allerede på ungdomsskolen

Flere elever føler seg utestengt i russetiden. – Alt bør ikke skje i bussen, mener russepresident og mobbeombud.

Publisert:
  • Christine Andersen Johnsen
  • Elias Håvarstein

Relaterte artikler

  1. AKTUELT
    Tøffere kamp om studieplassene på UiA
    4 ÅR SIDEN
  2. AKTUELT
    Videregående til høsten? Så mye stipend kan du få
    4 ÅR SIDEN
  3. AKTUELT
    Dette er de vanskeligste studiene å komme inn på, og disse er mest populære
    4 ÅR SIDEN
  4. AKTUELT
    Utrykningskjøretøy kan sette en stopper for uteserveringen til Skagen-restaurant
    4 ÅR SIDEN
  5. AKTUELT
    Malk fra Jemen takker Norge med et seks meter høyt riksvåpen
    4 ÅR SIDEN
  6. AKTUELT
    – Plutselig slo det meg. Jeg er en av dem som andre ser opp til, og som andre blir påvirket av.
    4 ÅR SIDEN