– De fleste velger folkehøgskole som et år for å avklare hva de skal studere. Etter 13 år på skolebenken, vil mange bort fra prestasjonsjaget, sier rektor ved Solborg Folkehøgskole, Kjell Konstali.

Nok en gang har Folkehøgskolene satt nye rekorder - for tredje året på rad vil enda flere tilbringe et år på folkehøgskolene.

Følg Byas.no på Facebook!

Prestasjonspress

Til NTB uttalte sosiologiprofessor Marit Haldar ved OsloMet at det høye tallet trolig skyldes skole- og eksamenspress.

– Det å skulle måles og vurderes i det meste, har beveget seg lenger og lenger nedover i skolesystemet. Noen opplever å ha prøver nesten hver dag, og på barneskolen ser man unger som ønsker seg karakterer (...). De flinkeste elevene får flinkhetssykdommer, sier Haldar til nyhetsbyrået.

Rektoren ved Solborg sitter igjen med samme inntrykk. Han tror folkehøgskolene kan tilby noe annerledes for ungdommer som kommer rett fra videregående.

– Det er mange som ønsker en mykere start før de skal stå på egne bein, sier han.

LES OGSÅ:

– Chill

Ingeborg Granli (17) går i andre klasse på danselinjen, men har allerede begynt å tenke på hva hun skal gjøre etter videregående.

– Jeg har veldig lyst til å gå på folkehøgskole. Broren min gikk der, og han sa at det var kjempekjekt. Men det er ganske dyrt, da, sier hun.

Hun liker at man velger egne fag på folkehøgskolen, i tillegg til at hun tror at det kan hjelpe henne å bli mer selvstendig.

– Jeg er ikke så fan av det teoretiske, og det er ikke så mange vurderinger der. Det virker litt chill, sier hun.

– Moren min anbefaler det

Også Marte Thorgersen (17) kunne tenkt seg å prøve folkehøgskole, selv om at hun ikke er helt sikker enda.

– Jeg vil prøve noe litt annet. Moren min synes jeg burde gjøre det, for søsteren min synes det var veldig kjekt. I så fall kunne jeg tenke meg å gå noe med håndverk, sier hun.

– Får nettverk over hele landet

Ulrikke Dahle Knudsen (16), Charlotte Guldberg Nessler (16) og Isabel Oppedal (16) har ikke begynt på videregående enda, men de har allerede begynt å tenke på hva de skal gjøre når de er ferdige. Eller, litt, i alle fall.

Både Dahle Knudsen og Guldberg Nessler vurderer å gå på folkehøgskole.

– Den på Sunnmøre ser kjekk ut. Det virker bare kjekt, man trenger ikke tenke på vurderinger, sier Dahle Knudsen.

– Jeg har hørt at man får nettverk over hele landet og venner for livet. Man gjør noe man vil, men som også er fornuftig, sier Guldberg Nessler.

– Får gå i sitt tempo

Rektor Kjell Konstali forteller at de prøver å rette oppmerksomheten over på andre sider av eleven, heller enn prestasjon.

– Prestasjonene blir ikke målt. Elevene får gå i sitt tempo. De trenger gnist og mestring før de skal videre, sier han.

Han tror at elevene setter pris på det frirommet folkehøgskolen har. Det er professor Haldar enig i.

– Mange ungdommer har godt av et pusteår etter videregående. De sliter med å finne ut hva de vil, og klarer det ikke ordentlig uten å ta en «timeout» først. Siden folkehøyskole er uten karakterer, gir de elevene muligheten til å fordype seg i noe de er interessert i. Det kan gi ungdommene tilbake lysten på å lære mer, sier Haldar.