Aktuelt

Bli med Vilde Dragseth til Nepal: – Det var hjerteskjærende historier

Vilde Dragseth deler sin backpackertur med KRSby-leserne. Etter tre uker i India, har hun nå vært i Nepal!

Publisert:
  • KRSby
Vilde har blant annet besøkt en barnehage i Nepal. Alle bilder: Privat.

Jeg var utslitt etter

LES MER:

mine tre uker i India

, med mye reising og mange mennesker hele tiden i et veldig stort land.

Derfor var jeg veldig klar for å fortsette reisen min i lille Nepal. Jeg gledet meg også til å reise alene igjen. Dette var også den siste destinasjonen jeg hadde bestilt flybillett til hjemmefra. Det måtte dermed planlegges hvor lenge jeg ville bli og hvor jeg skal dra etter å ha vært i Katmandu. På forhånd var tre netter på et hostell midt i Thamel booket og en uke på yoga retreat.

LES MER:

Bli med Vilde Dragseth til India: – Jeg hadde hørt alle skrekkhistoriene

LES MER:

Vilde Dragseth i Myanmar: – Jeg fikk en elendig begynnelse!

Katmandu, Thamel

Da jeg landet på Katmandu flyplass måtte jeg søke om visum. Ettersom jeg ikke var sikker på hvor lang tid jeg skulle tilbringe i Nepal, bestemte jeg meg for å gå for 30 dagers opphold.

Min forhåndsbestilte taxisjåfør sto utenfor, med et smil om munnen og ventet på meg sammen med alle de andre taxisjåførene. Jeg hadde på forhånd blitt fortalt hvordan alle nepalesere vil hjelpe deg mot litt tips. Sjåføren min tok hånd om bagasjen. En av ungguttene grep muligheten til å åpne døra for meg, for deretter å kreve penger for det. Jeg lo og ristet på hodet.

Tre netter skulle jeg bo på et hostell midt i Thamel, Katmandu. Tre køyesenger sto tett i det trange rommet, som jeg delte med fem andre jenter. Lav som jeg er, foretrekker jeg alltid den nedre køya, men alle var opptatt. Jeg klatret opp til senga med utsikt mot bakgården. Det var liv i gatene hele dagen.

LES MER:

Vilde (20) backpacker alene i Asia: – Jeg er litt nervøs

LES MER:

_**Bli med Vilde Dragseth til Thailand**_

Våren er på vei og sola varmer den støvete byen på formiddagen. Jeg grep muligheten, som en steinerskole-elev og -ansatt, til å besøke Katmandu sin Tashi Waldorf School. Jeg tilbrakte dagen sammen med en barnehageavdeling. Det ble masse lek og moro, men for dem veldig rart med en ung, hvit jente på besøk.

Det var hjerteskjærende historier fra de små barnas liv. Halvparten av avdelingen er uten foreldre og de bodde på ulike barnehjem. Det er tøft å høre om hvor mye jordskjelvet i Nepal har påvirket hverdagen til flere tusenvis av mennesker, hvor mange har mistet sitt hjem. Jeg skulle så gjerne tatt alle sammen med hjem.

Jeg brukte mye tid på å bare være med meg selv igjen og nøt følelsen av å ta egne beslutninger til enhver tid. Mens andre gjorde seg klare for to ukers fjelltur til base 1 på Mount Everest, nøt flere livlige Katmandu og jeg forberedte meg på min uke på yoga retreat i Godavari, en liten time utenfor byen.

Godavari

Jeg hadde fått mail med instruksjoner om hvordan jeg skulle komme meg til Godavari ved hjelp av kollektivtransport. For å nå fram måtte jeg ta to busser og en liten gåtur på 20 minutter. De to bussene jeg skulle ta, viste seg å være knøttsmå varebiler hvor de prøvde å få så mange nepalere inn som mulig. Jeg som reiser med to ryggsekker hvor den ene er på ryggen og den andre på magen fikk virkelig kjenne på svetten, mens nepaleserne lo. Jeg nådde fram og ankom midt i meditasjontimen. En følelse av vennlighet og ro traff meg. Tanken på at jeg ikke skulle pakke sekken min på en uke var det aller beste.

LES MER:

Backpacker-Eirin sine beste reisetips

LES MER:

_**Reiselysten? Dette må du vite før du backpacker!**_

På retreatet er det program fra morgen til kveld, hvor vi startet dagen med neseskyll og avsluttet kvelden med chant og meditasjon. Familien som eide ashramen er de mest godhjertede og omsorgsfulle menneskene jeg har møtt på en lang stund. Jeg tilbrakte masse tid sammen med dem og menneskene som jobbet rundt. Det var så rart å være på en så stille og rolig plass etter så mye reising, og det brakte mye følelser frem. Jeg kjente at yogaen gjorde godt for kroppen, men jeg var ikke forberedt på den psykiske delen av yogaen. All den tiden jeg fikk til å tenke, tiden jeg fikk i de rolige omgivelsene og tiden jeg tilbrakte med de samme menneskene gjorde noe med meg og savnet hjem. Den fjerde dagen og to måneder på tur fosset tårene ut og jeg ringte hulkende hjem til mamma for å få noen gode og motiverende ord tilbake. Etter en lang uke har jeg virkelig fått utfordret kroppen min etter de lange hikingturene og yoga fra soloppgang til solnedgang. Jeg er klar for å forlate de gode menneskene, ashramen og Godavari.

Katmandu, Jorpati

Jeg var igjen 1 av 30 mennesker presset inn i en liten varebil på vei tilbake til sentrum. Ettersom onkelen min jobber i Nepal har han flere kontakter og jeg fikk lov til å bo sammen med en familie som er venner av ham. En ung gutt sto og ventet på meg ved bussholdeplassen omringet av trafikkaoset. Etter en ti minutters kjøretur gjennom støvet sto jeg foran en rosa kjempevilla, bestående av fem etasjer. Jeg fikk mitt eget rom i øverste etasje med utsikt over Katmandu og de nepalske Tibet-flaggene blafrende i vinden på alle takterrassene. Jeg ble så godt tatt imot av denne nepalesiske familien at jeg glemte alt om savnet hjem til min egen familie. Det tok meg tid å finne ut hvor mange som var en del av denne familien, for den var stor.

Stadig vekk kom det nye familiemedlemmer for å hilse på. Jeg forsto også at min onkel, Ole, betydde mye for disse menneskene, og jeg ble tatt vare på som en av familien. Jeg fikk god kontakt med hushjelpen, Maia, på 14 år. Jeg hadde vanskeligheter med å forholde meg til det. Jeg visste at hennes bakgrunn var vanskelig og at hun derfor hadde det mye bedre boende sammen med denne familien. Likevel, det at noen til enhver tid skal tjene deg er noe jeg ikke er vant til. Hun tilberedte måltidene mine, kaffen min, vasket skoene mine og ryddet opp, alltid med meg insisterende på at jeg kunne gjøre det selv. Jeg vet at det er normalt i Asia å ha hushjelp, men jeg er veldig glad for at jeg kommer fra et hjem der vi ikke er oppvokst med dette.

LES MER:

Jens (27) bor på Bali og lever ut surfedrømmen

LES MER:

_**Janne og Omar har solgt alt de eier. Nå drar de til Sør-Amerika, uten returbillett!**_

Den andre dagen var jeg allerede invitert i et kjempebryllup bestående av 500 andre nepalesere. Det viste seg at jeg var kommet midt i bryllupssesongen. Jeg ble stelt opp i en nydelig nepalsk kjole, kalt bakhu, av Maia. Vi spaserte sammen til bryllupet med mange blikk i hælene, mens hun oversatte hva de sa. De hadde visst ikke sett en hvit kvinne i en bakhu kjole før. Det ble en lang dag med mange nye fjes å hilse på. Vi ble servert mat, drikke og gitt lykke til brudeparet. På kvelden ble det selvsagt tid for dans og bordene ble ryddet vekk. Det var spennende å se hvordan de danset sin nepalske dans. Kvinnene separert fra mennene, imens de gikk rundt og rundt i lokalet.

Jeg nøt hver dag sammen med denne familien og Renjen som er gutten som hentet meg og tok godt vare på meg denne uka. Han viste meg det nepalske livet fra den beste siden og det ble mange møter med hans venner. Han tok meg med på lange turer, templer, middager og jeg fikk festet sammen med ham og vennegjengen til sola sto opp.

Min uke i Jorpati gikk mot slutten og mine tre uker i Nepal hadde flydd forbi meg med mye oppturer og nedturer. Jeg gleder meg til å gjøre, se og oppleve noe helt annet. Nå er jeg straks i Hong Kong.

Publisert:
  1. Nepal

Bli med Vilde Dragseth til India: – Jeg hadde hørt alle skrekkhistoriene

Backpacker-eventyret startet i Thailand og fortsatte i Myanmar. Nå er Vilde Dragseth kommet til India. Les tredje del av hennes backpacker-blogg!

Publisert: